Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: nettjournalistikk (page 2 of 2)

Inspirasjon

Selv om jeg er veldig glad i papir som formidlingsform, altså papiraviser, jobber jeg nå for det meste på nett. Og jeg trives veldig godt på nett. Men jeg får ikke utnyttet potensialet som ligger i nettet, ettersom jeg ikke er allsidig nok.

Jeg skriver greit, og jeg tar ganske gode bilder. Men det kunne jeg like gjerne ha gjort på papir som på nett.

I nettet ligger det uante muligheter, og jeg tror at jeg må bli mer allsidig for å klare å utnytte potensialet som ligger der. Derfor følger jeg spent med på hva som skjer rundt om i verden.

En av de store inspirasjonskildene mine heter Eirik H. Urke. Han er kjent for de fleste i twitteruniverset, men kanskje ikke like kjent for resten av verden. Han er en god fotograf, og han er en av de som utvikler fotojournalistikken her på berget.

Hans siste prosjekt er et gigapikselbilde av Tromsø. Han har lagt ut flere gigapikselbilder tidligere, men med Tromsø tok han det til et nytt nivå. Omlag 2.200 enkeltbilder tatt med en Canon EOS 40D og et objektiv med 300 mm. Tilsammen blir det 13,3 gigapixler. Helt vilt imponerende resultat, sjekk det ut selv på gigapix.no.

Min gode kollega Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa har forresten også laget gigapikselbilder. Han har laget fra flere steder rundt omkring i Nord-Trøndelag. De finner du på www.t-a.no/gigapix/.

Men Urke lager også mye annet tøft, og jeg anbefaler at du bruker litt tid på Gigapix.no for å se deg rundt. Sjekk spesielt ut disse:

I tillegg er Urke en veldig god fotograf, noe som selvsagt er en forutsetning for å klare å ta fotojournalistikken videre. Har du for eksempel sett bilder fra «Skal vi danse» i Dagbladet eller på Dagbladet.no i år? De er det Urke som har tatt. Det samme gjelder videointervjuene DB publiserer. Urke publiserer selvsagt selv på gigapix.no.

Og han deler av kunnskapen sin. På Gigapix og på twitter deler han ut tips og triks, slik at vi som har lyst kan lære av ham.

Nå merker jeg at dette ble en veldig o-store-Urke-post. Det var ikke meningen, men han er den som – så vidt jeg vet – gjør mest for å bringe fotojournalistikken videre her i landet. Har du tips om andre fotografer i samme gate er jeg takknemlig om du legger igjen en kommentar, enten her eller på twitter.

Men altså. Det jeg ville si med dette innlegget er at jeg ønsker å utvikle meg som journalist, og spesielt som nettjournalist. Da tror jeg mange av teknikkene Urke bruker er en veg jeg bør gå. Og ved å studere journalistikk ved Høgskolen i Bodø har jeg i høst vært gjennom grunnkurs i avis og radio, og skal neste uke ut i grunnkurs TV. Til våren er det grunnkurs nett.

Dersom jeg klarer å ta med meg kunnskapen fra disse grunnkursene ut i den virkelige verden – ut i praktisk journalistikk for nett, tror jeg at jeg kan bli en sabla god nettjournalist. En allsidig journalist som kan bidra til å fortelle historiene på en mer spennende måte enn i bare tekst og bilde. Bevegende bilder, lyd, stillbilder og tekst satt i sammenheng.

Verden er spennende, mulighetene er uante.

Hva er poenget?

Av og til blir jeg oppgitt når jeg leser nettaviser. Det er mange grunner til å bli oppgitt, og en av dem er valg av vinklinger. Når du skal skrive en sak om at fossilet Ida har kommet hjem til Norge, hva er det da som er viktig? Spør du NTB og/eller Adressa.no er det da naturlig å skrive om Alexander Rybak!

Dette er vinklingen som ble valgt da NTB/adressa.no skulle fortelle sine lesere at fossilet «Ida» var kommet til Norge: «Mer populær enn Rybak»!

Dette er vinklingen som ble valgt da NTB/adressa.no skulle fortelle sine lesere at fossilet Ida var kommet til Norge: «Ida mer populær enn Rybak»!

Fra saken har jeg sakset følgende:

– Fantastisk. Vi er stolte over at vi har en stjerneforsker som Jørn Hurum i vår midte. Han har sikret Norge en verdenssensasjon og plassert oss på det internasjonale forskningskartet. Større norgesreklame enn Alexander Rybak, sa universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ved presentasjonen av «Ida» for norsk presse på Naturhistorisk museum på Tøyen fredag ettermiddag.
Bjørneboe har nettopp kommet tilbake fra London og kan fortelle om enorm internasjonal interesse for funnet og dermed også for norsk forskning. På Google var det registrert ikke mindre enn 2 milliarder klikk på «Ida» og Hurum.

Adressa.no, 29.05.09

Herre. Ut fra denne uttalelsen finner man altså ut at tittelen naturligvis skal være «Ida mer populær enn Rybak», men det stopper ikke der.

Hvilke saker er det naturlig å lenke til når du skal liste opp relaterte saker? Et kjapt googlesøk gir følgende alternativer på adressa.no:

Men nei da. Se på dette:

Disse sakene er altså relatert til at fossilet «Ida» har kommet til Norge.

Disse sakene er altså relatert til at fossilet Ida har kommet til Norge. Ja vel, ja.

Nå er det lov å håpe at Adressa har et system som gjør at alle NTB-saker blir kjørt ut på nettsiden automatisk, og at de såkalte «relaterte sakene» er automatisk generert. Men likevel. Burde det ikke vært en viss kvalitetskontroll? Det tar ikke nettdesken mange sekunder å oppdage at noe skurrer i denne saken, gjør det vel?

Og dersom det er automatisk utrulling av saker, er ikke det et problem i seg selv? Hva med redaktørens ansvar? Hva med ansvaret overfor leserne i forhold til kvaliteten på sakene som publiseres? Og hva i all verden er det som får NTB til å vinkle slik i utgangspunktet? Klikkstatistikk? Kjendisstoff genererer jo klikk, Rybak er i vinden – og med denne Ida/Rybak-koblingen genererer vel saken flere klikk enn om det hadde vært en «normalt» vinklet sak. Men hva med leserne? Genererer denne saken fornøyde lesere?

Ikke her i gården. Da var det en befrielse å lese saken hos Aftenposten i stedet. En god sak med fakta om hva det dreier seg om, og viktigst av alt – ingen klikkgenererende Rybak-referanser.

Ikke engang Dagbladet eller VG Nett hadde klart å vinkle på Rybak i denne saken. VG Nett fikk riktignok inn et annet kjendisnavn i undertittelen, men apen Julius er likevel mer relevant enn Rybak.

– Dette er den mest berømte apen vi har. Julius er ingenting i forhold, sier Hurum med et smil.

Jørn Hurum til VG Nett, 29.05.09

Denne saken er å finne på flere nettaviser, blant annet Avisen Agder, Drammens Tidende og Harstad Tidende. Den finnes også hos Stavanger Aftenblad og ANBs Siste.no, men da i en mer forseggjort ANB-NTB-utgave med faktaboks og det hele.

Jeg har også sendt en e-post til journalisten som har skrevet saken, Arne Børcke, for å se om han har lyst til å komme med en kommentar. Saken oppdateres når/hvis jeg får svar.

Ønsket om å bli journalist

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist.

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist. Dessverre (?) finnes ikke saken på nett lenger.

Jeg har visst det lenge. Det er journalist jeg skal bli når jeg blir stor. Helt fra da jeg første gang ble spurt om jeg kunne ta noen bilder og skrive noen ord for Trønder-Avisa første gang. Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle til Namsos den kvelden for å ta bilder av Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på oppdrag fra UKM. Så ble jeg spurt av Trønder-Avisa om jeg kunne ta bilder og skrive litt for dem i tillegg. Da var det gjort.

Siden har jeg jobbet som frilanser for Trønder-Avisa, helt fram til jeg flyttet til Bergen i august 2007. I begynnelsen var det fotograferinga som drev meg, etter hvert ble jeg mer glad i selve skrivingen. Jeg har jobbet både som dedikert fotograf og dedikert journalist, men flest oppdrag hadde jeg som begge deler. Hovedvekten var som kulturjournalist, men sommeren 2008 fikk jeg et sommervikariat i Trønder-Avisa som nyhetsjournalist, med innslag av kultur innimellom. Nå til sommeren skal jeg igjen være sommervikar i Trønder-Avisa, denne gang som både nyhets- og kulturjournalist.

Men jeg har aldri tenkt på å studere journalistikk. Det vil si, jeg har tenkt på det, men jeg har ikke hatt lyst. Selv om det er journalist jeg skal bli, har jeg fram til for en måned eller to siden tenkt at journalistutdanningen er for smal. Derfor har jeg studert statsvitenskap ved NTNU. Så ble det et semester spansk i Nicaragua. Og nå sist begynte jeg på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi ved UiB. Og i alle fall siden 2006 har jeg studert for å bli journalist, men jeg har ment at det er en for «smal» utdanning, med for få muligheter etterpå. Og mediebransjen har jo ikke akkurat blomstret de siste årene.

Derfor ble jeg litt paff da jeg nylig kjente at det var journalistutdanningen som fristet meg. Det var etter å ha lest et blogginnlegg av Julie Andersen (blogg/twitter). Julie er journaliststudent ved HiO, og hun skrev om det å være «på vei inn i en døende bransje»:

It’s not too late, Julie. Min amerikanske venninne, som har samme navn og yrke som meg, har praksis i en stor amerikansk avis med økonomiske problemer. […] Erfarne kollegaer klapper den nyutdannede praksisstudenten på hodet: Du er på vei inn i en døende bransje. Du er ung. Det er ikke for sent å velge en annen karriere.

I Norge diskuteres avisdød, økt pressestøtte og egen krisepakke til mediene. Finanskrisen gjør vondt verre […]. Leserne slutter å abonnere og leser heller på internett. Der skal det ti lesere til for å oppnå samme annonseinntekt som én papirabonnent, i hvert fall i følge Dagbladets John Olav Egeland.

Likevel har jeg begynt på journalistikkutdanningen på Høgskolen i Oslo. Jeg tror nemlig ikke journalistikken er død. Papirprodusenter og avistrykkere går en vanskelig tid i møte, men verden vil alltid trenge gode journalister.

Sakset fra http://www.espen.com/julie/archives/2009/03/papiraviser_dr.html, først publisert på http://journalen.hio.no/ettertanke/article90292.ece

Det resulterte blant annet i et oppslag på Journalisten.no, journalistenes fagblad her på berget. Julie skal ha praksisplass hos Teknisk Ukeblad fra mai, og senere sommerjobb samme sted – så vidt jeg har forstått det, blant annet på grunn av innlegget jeg ble inspirert av.

Jeg skylder Julie Andersen en stor takk. Det samme gjelder mange andre, blant dem Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad, og andre jeg følger på twitter og/eller deltar i debatten om journalistikkens framtid. Dere har åpnet mine øyne.

Nå skal jeg studere noe jeg vet at jeg kommer til å trives med, noe jeg ser en hensikt med å studere. Jeg så også hensikten med å studere samfunnsøkonomi – det var jo for å bli journalist. Men nå gjør jeg alvor av det, og har søkt journalistikk til høsten. Sayonara, samfunnsøkonomi – du er et godt grunnlag å ha med seg videre, men ikke riktig vei for meg å gå akkurat nå.

Newer posts

© 2022 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑