Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: trønder-avisa (page 3 of 3)

Fremtidens avislesere

Selv om verden forandrer seg, tror jeg – i motsetning til mange andre – ikke at papiravisene står ovenfor overfor en snarlig død. Grammofonen skulle ta livet av levende musikk. Radioen skulle ta livet av papiravisene. TV skulle ta livet av både radio og papiraviser. Ingen av delene har skjedd.

Mange har vel ment at internett skulle ta livet av det meste. Musikkindustrien, TV, radio, aviser. Særlig papiraviser. Vel, jeg tror ikke noe på det.

Foto: Fredrik Mandal / fmandal.no

Hva gjør avishusene for å sikre fremtidens avislesere?

Jeg er fullstendig klar over at verden er i endring, men jeg tror ikke papiravisene kommer til å dø, i alle fall ikke med det første. De kommer til å endres, og mange av avisene kommer nok til å dø. Men det skyldes ikke formatet, det skyldes innholdet.

Men de som ønsker å overleve, hva bør de satse på? De aller fleste avisene her i landet har mange felt hvor de har veldig mye å gå på. Men det viktigste er kanskje å sørge for at de unge leser aviser på papir. En av måtene de kan gjøre det på er gode studentrabatter.

Får avisene unge mennesker til å abonnere, er sjansen stor for at de fortsetter med det når de blir eldre. Da er det viktig å gi studentene gode priser, spesielt med tanke på hvordan studiestøtten er innrettet. (I studieåret 2009/2010 er studielån og -stipend 87.600 kroner, mens hvis vi ser på EU-normen for fattigdomsgrensa var den i 2005 på 127.000 kroner. Etter OECD-normen var den cirka 88.000 kroner i 2005.)

Altså, med lave studentpriser kan avisene lettere etablere adferdsmønster hos studentene. Blir du vant til å lese papiraviser til frokosten mens du studerer, er det lettere at denne vanen blir med deg når du skal ut i «den virkelige verden» også. Da skulle man jo tro at avisene hadde skikkelig gode studenttilbud, ikke sant?

Vel, jeg tok en sjekk.

Den eneste avisa som har gode studentpriser er Bergens Tidende med cirka 70 prosent rabatt, mens mange har lagt seg rundt 50 prosent.

Avisa Nordland, Klassekampen, Morgenbladet og Namdalsavisa har tydeligvis ikke spesielt lyst på studenter som kunder, og de ligger på rundt 25 prosent rabatt.

Klassekampen og Morgenbladet er dog i en litt annen klasse, ettersom de er aviser «for spesielt interesserte». Men det er jo Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land også, så det er kanskje ikke et gyldig argument.

Sunnmørsposten har tilsynelatende ikke lyst på studenter som abonnenter i det hele tatt. De har har kund 15 prosent studentrabatt.

Har avisene med lave studentrabatter gitt opp? Venter de på at fremtiden skal komme og dagens abonnenter dø ut, slik at de kan legge inn årene? Eller mangler de en bevisst tenking rundt dette?

Eller tenker de annerledes enn meg? Tenker de at folk abonnerer på avisa hvis de vil og har interesse av det, og at incentiver i form av rabatter ikke er nødvendig? Tenker de at nettet kommer til å ta over papiravisenes funksjon, og at papiravisa derfor er unødvendig?

Hva tror du?

Langreist lokaljournalistikk

De som har fulgt med i timen vet at jeg bor og studerer i Bodø. De som har fulgt nøye med vet også at jeg jevnlig jobber i Trønder-Avisa.

I Trønder-Avisa skrives det om ting som skjer i Nord-Trøndelag. Bodø er, som du sikkert vet, ikke i Nord-Trøndelag, men ca 420 kilometer lenger nord. Det er 595 kilometer mellom leiligheta mi og Trønder-Avisas lokaler i Steinkjer.

Likevel sitter jeg i Bodø og lager lokalnyheter fra Nord-Trøndelag.

Saken om tabbeforsikringer skrev jeg i går kveld.

Saken om tabbeforsikringer skrev jeg i går kveld.

Jeg jobber for det meste på nettet, men det blir jo som regel et par papirsaker for hver arbeidsøkt. Innimellom lager jeg til og med saker som blir blåst opp på forsida. I dag kjørte Trønder-Avisa en delt forside, og en sak jeg laget i går kveld var tekstoppslaget på forsida (se bildet til høyre).

Saken handler om at elkjedene tjener store penger på såkalte tabbeforsikringer, og stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap) fra Levanger reagerer på dette. Han mener at elkjedene utnytter folks usikkerhet, og at de må opplyse om at folks innboforsikringer i stor grad dekker det samme som disse tabbeforsikringene.

Dette er et kroneksempel på hvorfor det ikke har noe å si om jeg sitter i Steinkjer eller i Bodø når jeg lager lokalnyheter. Stokkan-Grande befinner seg i Oslo, og jeg kunne uansett ikke ha møtt ham i går kveld. Intervjuet ble gjort per telefon, bildet ble funnet fram i arkivet.

Jaktulykke i Overhalla

Jaktulykke i Overhalla

For en uke siden var det en jaktulykke i Overhalla kommune. Jeg hadde kveldsvakt lørdag. En kollega rykket ut på saken, mens jeg fulgte den for nett fra Bodø. Dagen etter hadde jeg morgenvakt, og fikk ordnet et telefonintervju med mannen som ble skutt i hodet med haglegevær av en annen jeger.

Saken ble forsidesak, og lot seg greit løse selv om jeg satt i Bodø.

For noen uker siden brøt det ut brann i et hus i Steinkjer. Jeg satt i Bodø og dekket saken for nettutgaven. Kanskje 20 minutter etter at brannvesenet ble varslet hadde vi et bilde på nettet, takket være at en av mine kolleger rykket ut og tok bildet.

Det er ikke et perfekt system, men langreist lokaljournalistikk har vist seg å fungere fint.

Jeg vet at nyhetsredaktøren var litt skeptisk da vi skulle forsøke det for første gang i høst, men han er vel nå overbevist om at det fungerer fint – så lenge jeg kan kalle ut en av mine gode kolleger når situasjonen krever at vi er på stedet, eller når vi skal ha et bilde av en sak.

For noen uker siden brøt det ut en brann i Steinkjer, ikke så langt unna Trønder-Avisas lokaler. Da jeg snakket med operasjonslederen i Nord-Trøndelag politidistrikt og spurte om hva det var som foregikk, ba han meg om å se ut vinduet… Jeg gjorde det, og sa at jeg ikke så noe. Kanskje ikke så rart, ettersom at det er et godt stykke fra Bodø til Steinkjer.

Med telefon og gode kolleger fungerer langreist journalistikk brillefint. Jeg må dog innrømme at det er godt å «komme hjem» til redaksjonen en gang i blant. Å sitte alene ved pulten min er ikke det samme som å sitte i en redaksjon, og jeg får ikke følelsen med «den ordentlige verden». Jeg får ikke den samme nærheten til sakene. Men rent praktisk er det jo det samme for leserne om jeg sitter ved en pult i Steinkjer eller i Bodø, så lenge nyhetene er relevante.

Og for en student – for ikke å si journalistikkstudent – er det en perfekt ordning. Jeg har ordnede arbeidsforhold, jeg har gode kolleger (selv om jeg ikke ser så mye til dem snakker jeg jo med dem rimelig ofte), jeg har overordnede som stoler på meg og som gir meg både tillit og utfordringer, og jeg får relevant arbeidserfaring.

Totalt fraværende – en oppsummering

Sommeren er over for lenge siden, og utenfor vinduet mitt er det i ferd med å bli høst. Og jeg har ikke blogget siden jeg startet sommerjobben i Trønder-Avisa. Og jeg som hadde så bra planer…

Uansett, det er for seint å gjøre noe med det nå. Sommeren ble ikke som planlagt, men den ble veldig bra. Jeg sitter igjen med mange gode minner, og er en utrolig mengde erfaringer rikere. Som vanlig stortrivdes jeg i Trønder-Avisa, og fikk mange utfordringer og stor variasjon i stoffområdet. Et par av disse erfaringene har jeg planer om å blogge om etter hvert, men det får vente til en annen dag. I kveld er det sommerens store sak jeg skal skrive om.

Sommerens sak

Saken som gjorde sterkest inntrykk var etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir, en eldgammel militærleir påbegynt i 1916, milevis fra tettbebyggelse. Det bor et par naboer et par kilometer unna, og det er ca. 26 km ned til Verdal sentrum. Der ville et privat selskap etablere asylmottak.

Etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir i Verdal.

Etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir i Verdal. Faksimile: Trønder-Avisa.

Vi var de første som snappet opp saken, og kjørte ganske stort på den en stund. Første oppslag kom lørdag 6. juni, etter at formannskapet i Verdal ble informert om planene onsdag 3. juni. Torsdag 11. juni kjørte vi en sak på en sosialantropolog med spesialkompetanse på asylfaglige problemstillinger, som mente at det ville være galskap å legge et asylmottak til Vaterholmen.

Interkommunalt forslag nedstemt

Torsdag 12. juni var også den dagen Utlendingsdirektoratet (UDI) var på befaring. Dagen etter kom vi med saken om at Vaterholmen leir var eneste alternativ i Midt-Norge. Tirsdag 16. juni skrev vi at UDI hadde godkjent planene, og at det ville bli etablert asylmottak fra 1. juli. UDI fattet altså sin beslutning mandag 15. juni, 12 dager etter at politikerne i vertskommunen var blitt informert om saken. Uten at lokalpolitikerne hadde noe de skulle ha sagt.

Mindre enn ett år tidligere var et forslag oppe i kommunestyrene i Levanger og Verdal om å etablere et felles kommunalt asylmottak midt mellom de to tettstedene. Rett ved E6, cirka 6 kilometer fra Levanger sentrum og cirka 5 kilometer fra Verdal sentrum. Den gang ble forslaget stemt ned. Noe av tanken bak det forslaget var å komme private aktører i forkjøpet – og på den måten både ha kontroll over lokaliseringen av et eventuelt mottak, og å få de inntektene som nå går til den private aktøren. Dette forslaget ble altså nedstemt, og stemningen blant noen av politikerne i Verdal var ikke akkurat god da nyheten om det private mottaket kom.

Kickstart på sommeren

Det var en sak som engasjerte mange lesere, og min første nyhetssak som hovedoppslag på forsiden. To ganger, faktisk. Det var en sterk sak som påvirker mange mennesker, og det var mange sterke meninger om etableringen.

For en sommervikar som et par måneder senere skulle starte på journalistutdannelsen var dette en kickstart på sommeren.

Se sakene:

På plass i Bodø

Nå er jeg på plass i Bodø, hvor jeg har kommet en måned ut i en bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Bodø (HiBo). Så langt trives jeg veldig godt, selv om det har vært mye gammelt og lite nytt så langt. Men innimellom kommer det viktige ting, og da er det viktig å være på plass og å følge med. Denne uka har vi startet med grunnkursene, hvor vi får innføring i avis, radio og TV. Nettavis kommer først til våren.

I tillegg til å ha lært en god del har jeg hatt noen interessante diskusjoner med faglærere. Men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. For nå får det holde med å si at Bodø er en bra by, bachelor i journalistikk ved HiBo virker lovende, og at jeg har fått et par frilansoppdrag for Avisa Nordland.

På plass i Trønder-Avisa

Endelig er jeg på plass i Trønder-Avisa. Fredag var siste eksamen, lørdag gikk med til å pakke, søndag vaske – og søndag kveld kom mamma og pappa til Bergen med bil og henger. Både bil og henger ble fylt til randen, og mandag morgen satte vi kursen mot Steinkjer. Slik gikk altså sommerferien min unna i en fei, i dag (tirsdag) hadde jeg første dag på jobb.

Det er alltid godt å komme tilbake til Trønder-Avisa, og i dag var det som om jeg ikke hadde vært borte mer enn et par dager. Sånn rent bortsett fra alle endringene som har skjedd, såklart. Ombygginga er kommet så langt at redaksjonen snart kan flytte inn i nye lokaler, og både den nye kantina og inngangen er begge lyse og fine.

Og nettutgaven, t-a.no, har fått en overhaling. Systemet bak er byttet, og siden er redesignet. Dagen i dag gikk så fort at jeg ikke rakk å sjekke det ut, men det kommer jo en dag i morgen.

Dagen i dag gikk med til litt omvisning i nye lokaler, utstyrsutdeling og dataklargjøring, mye hilsing på gamle kjente, tror du jammen ikke jeg fikk skrevet en sak også. Den kommer forhåpentligvis på nett i løpet av natten, og på papir i morgen tidlig. Jeg oppdaterer her med lenke når/hvis den blir klar.

Dessverre fikk jeg en dårlig start med twitter-bruken min. Jeg fikk ikke misjonert nevneverdig, og tvitret ikke i løpet av hele dagen. Jeg beklager, og lover å skjerpe meg – men det spørs om jeg må få noen dager til å finne en form for tvitring som lar seg kombinere med det journalistiske arbeidet. Håper jeg finner den fort, for jeg har virkelig troen på twitter som journalistisk verktøy.

Forøvrig kan jeg jo få med målet jeg har for sommeren: å få Trønder-Avisa til å bli flinkere til å fokusere på nettet. I dagens avis hadde vi for eksempel tre sider fra Vømmølfestivalen på Verdal, og på nettet har vi et flott fotoalbum med mange bilder som ikke kom på trykk. Likevel var det ingenting i avisa som tilsa at disse bildene ligger på nettet. Det må vi bli bedre på!

Og jeg har et annet mål også– nemlig å få setningen «les mer på T-A.no» på trykk i avisa. Om jeg klarer det gjenstår å se, men jeg skal i alle fall stå på!

PS: Følg meg på twitter: @fmandal

Newer posts

© 2019 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑