Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: skole

Bachelor om blogging

Jupp, da er det avgjort. Jeg skal skrive bacheloroppgaven min dette semesteret. I semester to i stedet for semester seks. Da sparer jeg ett semester på slutten av bachelorgraden, noe jeg absolutt ikke er lei meg for. I tillegg slipper jeg å ta et eller annet random fag for å få nok poeng dette semesteret (HiBo har ikke så mange valgfag i journalistikk at det gjør noe…).

Første steg på vegen når man skal skrive en bacheloroppgave om blogging er selvsagt å blogge om det. (Foto: Fredrik Mandal)

Første steg på vegen når man skal skrive en bacheloroppgave om blogging er selvsagt å blogge om det. (Foto: Fredrik Mandal)

Bacheloren er altså i journalistikk. Selv om jeg ikke har bestemt meg for noen problemstilling ennå, har jeg bestemt meg for tema. Det blir blogging – i en eller annen form.

For å komme i gang må jeg lese en god del. En av foreleserne ved Høgskolen i Bodø, Dag Nordbotten Kristoffersen , blir etter alt å dømme veileder for oppgaven min. Han mente jeg burde starte med å lese Jill Walker Rettbergs bok «Blogging».

Continue reading

Hva i all verden?

Dette er en petit jeg skrev til siste utgave av «Vindfang» – øvingsavisa vår på grunnkurs avis. Petiten ble publisert på siste side under fanen «Godt sagt», og gjengis her i sin helhet.

Skjermdumper fra Twitter og Gilde.no. Montasje: fmandal.com

Hva er det egentlig som skjer? Det er så utrolig mye rart som skjer for tida som er hinsides all fornuft.

Jeg trodde vi hadde nådd et lavmål i verdenshistorien da «Smurfehits» var den store landeplagen for mange år siden. Men det var jo bare en myk start på hele sulamitten.

«Hits for kids». Trenger jeg si mer?

«Olsenbanden» var jo ikke nok, «Olsenbanden jr.» måtte jo komme. Som om ikke «Melodi Grand Prix» var nok av pinlige musikkonkurranser, så var det jo en glup type som fant ut at «Melodi Grand Prix jr.» var en sabla god idé.

Ikke få meg startet på ting som «Idol» og «X Faktor», eller andre såkalte «realityserier».

Hvor tar de det fra? Og hvem betaler lønna til menneskene som finner opp slikt?

Men det stopper ikke der. Det er ikke bare film og musikk det køddes med over en lav sko for tida. Du trodde Grandiosa var latmannsmat? Det gjorde jeg også før i tida. Helt til Toro lanserte pannekakerøre på pose. Tilsett vann, og røra er klar. Så kom ferdig pannekakerøre, du trengte ikke engang å tilsette vann lenger.

Men du måtte fortsatt steike pannekakene selv, og det er jo for mye, ikke sant? Selvsagt, ferdigstekte pannekaker måtte jo komme. Sleng dem i mikroen og middagen er klar.

Siste skudd på den forskrudde stammen? Ferdigstekt kjøttdeig. Den kommer i to smaker: «Stekt kjøttdeig med bolognesesaus» og «Stekt kjøttdeig taco». Ironisk nok tar det lenger tid å varme den ferdige kjøttdeigen enn å steike vanlig. Dessuten, hvis du ikke er kokk nok til å steike kjøttdeig kan du godt sulte for min del.

Hvor går vegen videre? For å være helt ærlig – hvis det fortsetter slik vil jeg ikke vite det.

Men gjør vi alle vårt kan vi kanskje snu utviklinga, og redde det lille som er igjen av den anstendige delen av verden.

For å lage en passe porsjon pannekaker trenger du fire til seks egg, en liter melk, åtte til ni desiliter mel, et par spiseskeier sukker og en dæsj smør. Pisk sammen egg og melk, tilsett mel til røren er passe tykk, og la den stå en stund før du steiker den i en middels varm steikepanne med smør.

Nyt det. God mat, og god samvittighet. Du er med og gjør verden til et bedre sted.

Hva tenker vi på?

Som dere kanskje vet er jeg nå student ved Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø. I det første semesteret skal vi gjennom tre grunnkurs: avis, radio og TV. Jeg startet på avisgruppa, og var ansvarlig redaktør for den første utgaven av avisa «Vindfang». Tipper opplaget var på et sted mellom 50 og 75, og et tyvetalls journalistspirer med og uten erfaring utgjorde redaksjonen.

Jeg ga lederen til nyhetsredaktøren, og skrev selv en litt lengre kommentar. Med tanke på at avisa har hele Bodø kommune som tenkt nedslagsfelt var det en veldig introvert og navlebeskuende kommentar, men siden det var første utgave følte jeg det passet fint.

Uansett, dette er den første kommentaren jeg har hatt på trykk noensinne:

Det ble jobbet hardt og lenge, men vi kom i mål til slutt.

«Vi er den fjerde statsmakt»

Hva tenker vi på?

Når du leser dette har vi jobbet hardt for å få første utgave av Vindfang ut på gata. Da synes jeg det er på sin plass å se litt innover i redaksjonen.

For hva er det egentlig vi tenker på? For en drøy måned siden startet over 70 unge og håpefulle på en bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Ikke alle av oss er like unge, og for å være helt ærlig er vel ikke alle like håpefulle heller. Men åkke som har vi startet på en treårig utdannelse til et yrke mange frykter er på veg inn i historiebøkene.

Finanskrisen har rammet mediebransjen hardt. Tall fra TNS Gallup viser at totalomsetningen i norske medier har sunket med 14,7 prosent i årets første åtte måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. I en fersk undersøkelse hvor 350 journalister i sju europeiske land ble spurt, svarte over halvparten at annonseinntektene hadde sunket med 10 prosent eller mer det siste året.

Over halvparten av de spurte i mener at finanskrisen i kombinasjon med «internettrevolusjonen» i media vil føre til at kvaliteten på innholdet vil synke på grunn av ressursmangel. Samtidig føler to av fem at den nye mediehverdagen fører til hardere arbeidspress, og at de må produsere mer enn tidligere. Nesten 30 prosent av de spurte jobber lengre dager nå enn tidligere.

Nå er vi altså over 70 personer som har startet på en treårig utdannelse. En utdannelse som forhåpentligvis ender med at vi får oss jobber i en av landets mange redaksjoner.

Tall fra TNS Gallup viser at stadig færre leser papiraviser. Spesielt de store løssalgsavisene VG og Dagbladet har mistet mange lesere det siste året, henholdsvis 79.000 og 80.000 lesere. Nordmenn er kjent som et avislesende folkeslag, men andelen personer som leser minst en avis hver dag har på ti år sunket fra 89 til 79 prosent.

Samtidig kuttes antall stillinger i redaksjonene over en lav sko. Dette gjelder ikke bare papir, radio og TV, det gjelder også nettavisene. VG Nett, landets mest lønnsomme og mest besøkte nettavis, har varslet at det vil komme kutt. Styret har bestemt at hver tiende stilling i den 100 personer store redaksjonen skal kuttes, til tross for protester fra de ansatte.

Så sitter vi her da, på Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Tre år fram i tid er vi ferdigutdannede journalister. Mange mener vi er på veg inn i en døende bransje. «Det er ikke for sent å snu, du kan fortsatt velge en annen utdannelse» er jeg vel ikke den eneste som har hørt.

Likevel mener jeg vi har gjort et fornuftig valg. Bob Dylan sa det allerede i 1963. «[Y]ou better start swimmin’, or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’.»

Mediebransjen er i stadig endring. Konjunkturene vil svinge også i framtiden. Behovet for journalister vil alltid være der, selv om mediene vi skal jobbe i endrer seg. Verden vil alltid trenge noen som kan bryte gjennom og fortelle om hva som skjer. Vi er den fjerde statsmakt, og noen må alltid passe på maktmenneskene.

Om våre saker publiseres på papir, radio, TV, internett eller gjennom andre kanaler som ennå ikke er oppfunnet er av underordnet betydning. Det viktige er at vi som skal bli gode journalister må være tilpasningsdyktige, og at vi produserer gode saker.

«Your old road is rapidly agin’. Please get out of the new one if you can’t lend your hand, for the times they are a-changin’.»

Allerede en drøy måned inn i studiet har vi vist at vi har noe å komme med. Du sitter nå med vår første avis i hendene. Vi kan love at det ikke blir det siste du hører fra oss. Pass opp, vi har kommet for å bli.

Og hvis dere lurer, slik ble avisas første forside:

Første utgave av Vindfang. (Versjon 2. Jeg må, litt flau, innrømme at jeg har lagt til g-en i hovedoppslaget som manglet da avisa gikk i trykken...)

Nestenfaksimile av første utgave av Vindfang.

Ja, i bildeteksten står det «nestenfaksimile». En faksimile er nemlig en «nøyaktig gjengivelse […] av dokument». Dette er ikke en faksimile av forsida som gikk i trykken, der manglet det nemlig en «g» i tittelen på hovedoppslaget. Jeg må ærlig innrømme at det var litt flaut å oppdage det da vi fikk avisa fra trykkeriet.

Tilbakemeldinger, positive og negative, mottas med takk, både på kommentaren og forsida.

Hvordan få en perfekt sommer?

Dette er en oppskrift på hvordan få en perfekt sommer. Den er egenutviklet, og den er like enkel som den er genial.

Den starter fredag 29. mai. Da har jeg semesterets siste eksamen, og går ut i sommerferie! Ferien, som er lørdag, søndag og mandag, skal brukes til flytting. Jeg må ut av hybelen i løpet av søndag, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av sakene mine. Kanskje skal jeg til Bodø til høsten, kanskje blir jeg i Bergen. Derfor må jeg finne lagerplass, men det ordner seg.

Tirsdag 2. juni begynner jeg i sommerjobben. Da skal jeg jobbe i nyhets- og kulturredaksjonen hos Trønder-Avisa. En jobb jeg trives svært godt i, hvor jeg får utfolde meg som det jeg trives best som – nemlig journalist.

Onsdag 15. juli reiser jeg, dama og hele familien min til Anfi del Mar, Gran Canaria. Mens resten av gjengen skal være der to uker, har jeg (og dermed også dama) bare tid til én uke. Torsdag 23. juli er jeg tilbake i jobb igjen, klar for nye utfordringer og muligheter i Trønder-Avisa, frem til skolen begynner igjen i siste halvdel av august.

Kort oppsummert: en perfekt sommer er en sommer hvor jeg får jobbe som altmuligjournalist i Trønder-Avisa. Legg til litt tid med venner og familie, en sydentur samt fisking og friluftsliv, og sommeren er perfekt.

Sommerjobben har jeg forresten tenkt å blogge mer om, og håper den blir det sentrale temaet på bloggen min i sommer. Men mer om det senere, må nemlig gå noen flere runder med redaktørene før alt blir klart i forhold til sommerens blogging.

Ønsket om å bli journalist

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist.

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist. Dessverre (?) finnes ikke saken på nett lenger.

Jeg har visst det lenge. Det er journalist jeg skal bli når jeg blir stor. Helt fra da jeg første gang ble spurt om jeg kunne ta noen bilder og skrive noen ord for Trønder-Avisa første gang. Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle til Namsos den kvelden for å ta bilder av Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på oppdrag fra UKM. Så ble jeg spurt av Trønder-Avisa om jeg kunne ta bilder og skrive litt for dem i tillegg. Da var det gjort.

Siden har jeg jobbet som frilanser for Trønder-Avisa, helt fram til jeg flyttet til Bergen i august 2007. I begynnelsen var det fotograferinga som drev meg, etter hvert ble jeg mer glad i selve skrivingen. Jeg har jobbet både som dedikert fotograf og dedikert journalist, men flest oppdrag hadde jeg som begge deler. Hovedvekten var som kulturjournalist, men sommeren 2008 fikk jeg et sommervikariat i Trønder-Avisa som nyhetsjournalist, med innslag av kultur innimellom. Nå til sommeren skal jeg igjen være sommervikar i Trønder-Avisa, denne gang som både nyhets- og kulturjournalist.

Men jeg har aldri tenkt på å studere journalistikk. Det vil si, jeg har tenkt på det, men jeg har ikke hatt lyst. Selv om det er journalist jeg skal bli, har jeg fram til for en måned eller to siden tenkt at journalistutdanningen er for smal. Derfor har jeg studert statsvitenskap ved NTNU. Så ble det et semester spansk i Nicaragua. Og nå sist begynte jeg på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi ved UiB. Og i alle fall siden 2006 har jeg studert for å bli journalist, men jeg har ment at det er en for «smal» utdanning, med for få muligheter etterpå. Og mediebransjen har jo ikke akkurat blomstret de siste årene.

Derfor ble jeg litt paff da jeg nylig kjente at det var journalistutdanningen som fristet meg. Det var etter å ha lest et blogginnlegg av Julie Andersen (blogg/twitter). Julie er journaliststudent ved HiO, og hun skrev om det å være «på vei inn i en døende bransje»:

It’s not too late, Julie. Min amerikanske venninne, som har samme navn og yrke som meg, har praksis i en stor amerikansk avis med økonomiske problemer. […] Erfarne kollegaer klapper den nyutdannede praksisstudenten på hodet: Du er på vei inn i en døende bransje. Du er ung. Det er ikke for sent å velge en annen karriere.

I Norge diskuteres avisdød, økt pressestøtte og egen krisepakke til mediene. Finanskrisen gjør vondt verre […]. Leserne slutter å abonnere og leser heller på internett. Der skal det ti lesere til for å oppnå samme annonseinntekt som én papirabonnent, i hvert fall i følge Dagbladets John Olav Egeland.

Likevel har jeg begynt på journalistikkutdanningen på Høgskolen i Oslo. Jeg tror nemlig ikke journalistikken er død. Papirprodusenter og avistrykkere går en vanskelig tid i møte, men verden vil alltid trenge gode journalister.

Sakset fra http://www.espen.com/julie/archives/2009/03/papiraviser_dr.html, først publisert på http://journalen.hio.no/ettertanke/article90292.ece

Det resulterte blant annet i et oppslag på Journalisten.no, journalistenes fagblad her på berget. Julie skal ha praksisplass hos Teknisk Ukeblad fra mai, og senere sommerjobb samme sted – så vidt jeg har forstått det, blant annet på grunn av innlegget jeg ble inspirert av.

Jeg skylder Julie Andersen en stor takk. Det samme gjelder mange andre, blant dem Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad, og andre jeg følger på twitter og/eller deltar i debatten om journalistikkens framtid. Dere har åpnet mine øyne.

Nå skal jeg studere noe jeg vet at jeg kommer til å trives med, noe jeg ser en hensikt med å studere. Jeg så også hensikten med å studere samfunnsøkonomi – det var jo for å bli journalist. Men nå gjør jeg alvor av det, og har søkt journalistikk til høsten. Sayonara, samfunnsøkonomi – du er et godt grunnlag å ha med seg videre, men ikke riktig vei for meg å gå akkurat nå.

© 2019 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑