Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: papirutgaven (page 2 of 2)

Langreist lokaljournalistikk

De som har fulgt med i timen vet at jeg bor og studerer i Bodø. De som har fulgt nøye med vet også at jeg jevnlig jobber i Trønder-Avisa.

I Trønder-Avisa skrives det om ting som skjer i Nord-Trøndelag. Bodø er, som du sikkert vet, ikke i Nord-Trøndelag, men ca 420 kilometer lenger nord. Det er 595 kilometer mellom leiligheta mi og Trønder-Avisas lokaler i Steinkjer.

Likevel sitter jeg i Bodø og lager lokalnyheter fra Nord-Trøndelag.

Saken om tabbeforsikringer skrev jeg i går kveld.

Saken om tabbeforsikringer skrev jeg i går kveld.

Jeg jobber for det meste på nettet, men det blir jo som regel et par papirsaker for hver arbeidsøkt. Innimellom lager jeg til og med saker som blir blåst opp på forsida. I dag kjørte Trønder-Avisa en delt forside, og en sak jeg laget i går kveld var tekstoppslaget på forsida (se bildet til høyre).

Saken handler om at elkjedene tjener store penger på såkalte tabbeforsikringer, og stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande (Ap) fra Levanger reagerer på dette. Han mener at elkjedene utnytter folks usikkerhet, og at de må opplyse om at folks innboforsikringer i stor grad dekker det samme som disse tabbeforsikringene.

Dette er et kroneksempel på hvorfor det ikke har noe å si om jeg sitter i Steinkjer eller i Bodø når jeg lager lokalnyheter. Stokkan-Grande befinner seg i Oslo, og jeg kunne uansett ikke ha møtt ham i går kveld. Intervjuet ble gjort per telefon, bildet ble funnet fram i arkivet.

Jaktulykke i Overhalla

Jaktulykke i Overhalla

For en uke siden var det en jaktulykke i Overhalla kommune. Jeg hadde kveldsvakt lørdag. En kollega rykket ut på saken, mens jeg fulgte den for nett fra Bodø. Dagen etter hadde jeg morgenvakt, og fikk ordnet et telefonintervju med mannen som ble skutt i hodet med haglegevær av en annen jeger.

Saken ble forsidesak, og lot seg greit løse selv om jeg satt i Bodø.

For noen uker siden brøt det ut brann i et hus i Steinkjer. Jeg satt i Bodø og dekket saken for nettutgaven. Kanskje 20 minutter etter at brannvesenet ble varslet hadde vi et bilde på nettet, takket være at en av mine kolleger rykket ut og tok bildet.

Det er ikke et perfekt system, men langreist lokaljournalistikk har vist seg å fungere fint.

Jeg vet at nyhetsredaktøren var litt skeptisk da vi skulle forsøke det for første gang i høst, men han er vel nå overbevist om at det fungerer fint – så lenge jeg kan kalle ut en av mine gode kolleger når situasjonen krever at vi er på stedet, eller når vi skal ha et bilde av en sak.

For noen uker siden brøt det ut en brann i Steinkjer, ikke så langt unna Trønder-Avisas lokaler. Da jeg snakket med operasjonslederen i Nord-Trøndelag politidistrikt og spurte om hva det var som foregikk, ba han meg om å se ut vinduet… Jeg gjorde det, og sa at jeg ikke så noe. Kanskje ikke så rart, ettersom at det er et godt stykke fra Bodø til Steinkjer.

Med telefon og gode kolleger fungerer langreist journalistikk brillefint. Jeg må dog innrømme at det er godt å «komme hjem» til redaksjonen en gang i blant. Å sitte alene ved pulten min er ikke det samme som å sitte i en redaksjon, og jeg får ikke følelsen med «den ordentlige verden». Jeg får ikke den samme nærheten til sakene. Men rent praktisk er det jo det samme for leserne om jeg sitter ved en pult i Steinkjer eller i Bodø, så lenge nyhetene er relevante.

Og for en student – for ikke å si journalistikkstudent – er det en perfekt ordning. Jeg har ordnede arbeidsforhold, jeg har gode kolleger (selv om jeg ikke ser så mye til dem snakker jeg jo med dem rimelig ofte), jeg har overordnede som stoler på meg og som gir meg både tillit og utfordringer, og jeg får relevant arbeidserfaring.

Er det fremtiden vi ser?

«Welcome to the future. Your paper is here.» Slik introduseres Times Reader 2.0, et program for å lese The New York Times. Etter å ha sett demonstrasjonsvideoen ble jeg inspirert. Dette er jo en genial måte å lese avis på, i sterk kontrast til det PDF-abonnementet jeg har testet den siste uken. Leseropplevelsen er mye bedre, og det er oppdatert! «… a digital experiense that reads like a newspaper, updates like a website, and delivers like – well, The New York Times.»

Slik ser Times Reader 2.0 ut. (Skjermdump)

Slik ser Times Reader 2.0 ut. (Skjermdump)

I menyen til venstre har du de forskjellige seksjonene i avisen – front page, international, opinion, sports, arts, news in video, news in pictures osv. Øverst på «front page» har man «latest news» – fortløpende oppdatert. Bortsett fra at de siste sakene kommer rett inn i programmet, minner dette veldig mye om en vanlig avis.

Skaleringen er utrolig smart utført, tekst og bilder tilpasser seg vindusstørrelsen, og det flyter fint. Tekststørrelsen kan du justere etter eget forgodtbefinnende.  Noe småpirk er det, men det regner jeg med blir justert ganske kjapt. De mangler blant annet en «send til en venn»-knapp, og en «lenke til nettavisa»-knapp eller en måte å lenke inn i programmet på, slik at man kan dele saker med andre.

Og kommentarer mangler også, men slik mye av debattkulturen er på nett i disse dager er det kanskje like greit for den jevne bruker.

Du kan bla gjennom artiklene, litt på samme måte som i en papiravis. Dette gjør du enten via piltastene på tastaturet eller via knappene på den nederste linja i programmet.

For å få tilgang til alt stoffet må du abonnere, og det koster US$ 3,45 per uke (US$ 14,95 per måned). Litt under hundrelappen etter dagens kurs. Programmet er laget i Adobe AIR, og er følgelig tilgjengelig til både Windows, Mac og Linux. Men du kan også laste det ned uten å være abonnement. Da får du tilgang til en begrenset utgave med bare deler av innholdet – men det gir et godt inntrykk av hvordan det fungerer.

Konseptet er ganske så genialt i mine øyne. Det er en hyggeligere opplevelse enn den vanlige nettavisen, og minner mer om en papiravis. En kvalitetsredigert – og oppdatert – utgave av papiravisa. Og om du ikke er på nett har du likevel tilgang til avisa – og utgavene de siste syv dagene. Selv om jeg ikke leser NYT, får jeg lyst til å begynne med det. Dette er lekkert! Og dersom dette konseptet utvikles videre, håper jeg det ikke tar lang tid før norske aviser kaster seg på.

Kobler man Times Reader 2.0 sammen med et lesebrett, da snakker vi. Gi meg et lesebrett med funksjonaliteten til dette programmet samt Wi-Fi (Amazons «whispernet» som baserer seg på 3G er ikke nødvendig, men kunne vært en fordel f.eks. når man er på hytta), og du har en sikker vinner i mine øyne. En kvalitetsredigert utgave, som alltid er oppdatert med siste nytt. Kan man ønske mer?

Og forresten, de har også lagt til rette for reklame, så de baserer seg ikke bare på abonnementinntekter. Reklamen er både i bilder og tekst (via Google AdWords). Ikke forstyrrende – diskret, men lurt.

Hvem blir første norske avis til å følge etter? Og når kommer dette på et lesebrett nært meg?

Et PDF-eksperiment – og veien videre?

Jeg har nå i en periode forsøkt meg på å lese Trønder-Avisa (T-A) i PDF-format. Selv om jeg bor i Bergen har jeg stor interesse av Trønder-Avisa, blant annet av følgende grunner:

  1. Jeg er fra Steinkjer, hvor T-A har sitt hovedkontor. Jeg liker å følge med på det som skjer der hjemme.
  2. Hadde jeg vært papirabonnent frykter jeg at avisa hadde kommet først dagen derpå – det gjør i alle fall Fædrelandsvennen her i huset.
  3. Jeg skal jobbe for T-A i sommer, og vil være godt forberedt når jeg starter i jobben i midten av juni.

Derfor har jeg ordnet meg et PDF-abonnement på T-A. Prissettingen skrev jeg om i forrige innlegg, så det skal jeg ikke bruke mer tid på nå. Dette er en oppsummering av en uke med PDF-lesing.

For det første, jeg er glad i papiraviser. John Einar Sandvand (@JohnEi) tvitret faktisk om PDF-aviser mens jeg skrev dette, og han oppsummerte sin erfaring av VG og Aftenposten på PDF slik:

@JohnEi oppsummerer

@JohnEi oppsummerer

«Not as nice». Jeg stemmer i, det er ikke like bra. (Papir vs. PDF, ikke nett vs. papir). Det føles ikke like bra. Hvorfor?

En papiravis har to motstående sider. En sak er ofte spredd over disse to sidene, gjerne både overskrift og bilder. På skjermen lar ikke dette seg lese. Skal man se begge sidene, blir teksten uleselig (både på 13,3-tommers MacBook-skjerm (1280×800) og 32-tommers ekstern skjerm (1280×720)). Jeg er klar over at dette har med størrelse og oppløsning å gjøre, men selv med større skjerm/bedre oppløsning vil det ikke gi samme følelse som papir.

For å kunne lese, må jeg zoome. Da blir teksten lesbar, men bare deler av en side synlig. For å bla bruker jeg «hand tool», slik at jeg kan dra meg rundt. Det fungerer, men ikke godt.

Noen spørsmål dukker opp i hodet mitt. Vil dette bli bedre f.eks. på en Amazon Kindle DX? Jeg har ikke troen. Som Carsten Pihl (@carstenhp) påpeker, er PDF et format mest for utskrift, ikke skjerm. En PDF-utgave er ikke tilpasset skjermen, og heller ikke på en Kindle vil du få plass til to sider samtidig. Ergo mye fram og tilbake og klabb og babb.

Det neste er spørsmålet Carsten Pihl kom med i tvitringen jeg lenket til ovenfor. «Er det ikke bedre med web?» Nei, papir har sine fordeler. En av disse er merverdisakene, som jeg skrev om i innlegget «Fremtidens medier». En annen ting, som kanskje mest gjelder for region- og lokalaviser, er notiser. Og bursdager, hilsninger og dødsannonser. Disse er ikke tilgjengelige på samme måte på nett, der er i alle fall jeg prisgitt overskriftene og de viktigste sakene. Småsaker leser jeg stort sett bare på papir.

Det tredje spørsmålet er om det er nødt til å være slik. Hvorfor kan man ikke lage en «tilpasset utgave» av papiravisa for oss som faktisk ser fordelene PDF har over nettavisene? Det perfekte hadde vært om «arket» blir snudd 90 grader, slik at vi får breddeformat. Men det er ikke nødvendig, det holder å holde hver sak til én side. Med det mener jeg selvsagt overskrifter og bilder, ikke nødvendigvis saker som sådan. Behold notisene og alt det andre som gjør at vi heller vil lese papiravisa enn nettavisa.

På den måten tror jeg faktisk aviser kan tjene penger, spesielt hvis det blir laget i et lesebrettvennlig format. Automatiske nedlastinger, avisa er klar til å leses på lesebrettet når man setter seg ved frokostbordet. Og et PDF-abonnement teller like mye i opplagstallene som et vanlig abonnement, har det blitt meg fortalt. Vinn-vinn-vinn-situasjon. Litt mer arbeid på desken, men det sparer de fort inn på trykkekostnadene dersom konseptet blir populært og faktisk får gjennomslag.

Og til sist – momsfritak for PDF på samme måte som papiraviser. Selvsagt.

PDF-paradokset?

I mitt innlegg «Les mer i papiravisa» skrev jeg at jeg ikke hadde troen på at det kostet like mye å distribuere aviser som PDF som det gjør med god, gammeldags papirdistribusjon:

[Det koster ikke] like mye å distribuere PDF som papir, likevel er utsalgsprisen akkurat den samme. Dette gjelder vel ikke bare Trønder-Avisa, men sikkert også andre aviser som selges gjennom buyandread.com. Koster det ikke mer å trykke og distribuere papir enn PDF? Koster det ikke mer å sende papirutgaven fra Steinkjer til Bergen hver dag, enn det gjør å sende meg en PDF? Likevel er både løssalgsprisene og abonnementsprisene akkurat de samme.

Jeg ble selvsagt hengt opp i dette, og ikke mindre av at Terje Pedersen (@senikk) kom med følgende kommentar:

Når jeg blogget om priser på PDF vs papir på min gamle blogg i 2005 http://blog.senikk.com/2005/04/22/prising-av-avis… så var det aviser på det tidspunktet som til og med var dyrere på PDF enn papir!

Nå har han i mellomtiden dessverre lagt ut en ny blogg, men via Googles hurtigbuffer er innlegget fortsatt tilgjengelig. I hans tabell fra 2005 kom det frem at Haugesunds Avis og Dagens Næringsliv kostet kr. 15,- både på PDF og papir, mens VG og Dagbladet kostet kr. 10,- på papir – og kr. 12,- på PDF. Med litt av den samme tankegangen som meg mente han i 2005 at PDF-utgaven burde vært billigere enn papirutgaven.

Dagens situasjon er ikke så veldig annerledes.

Avis Løssalg papir Løssalg PDF 12 mnd. abo. papir 12 mnd. abo. PDF
Adressa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2454,- kr. 1875,-
Bergens Tidende kr. 20,- kr. 15,- kr. 2445,- kr. 2445,-
Dagbladet kr. 15,- kr. 17,- Ikke tilgjengelig * Ikke tilgjengelig *
Dagens Næringsliv kr. 25,- Ikke tilgjengelig ** kr. 3650,- kr. 2738,- ***
Dagsavisen kr. 20,- (kr. 25,- lørd.) kr. 15,- (alle dager) kr. 2498,- Ikke tilgjengelig?
Namdalsavisa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2060,- kr. 1900,-
Trønder-Avisa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2170,- kr. 2170,-
VG kr. 11,- kr. 13,- Ikke tilgjengelig * Ikke tilgjengelig *

* Løssalgsaviser.
** Men man kan kjøpe artikler på PDF.
*** DN har PDF-abonnement kun til personer som ikke bor i Norge.

Bergens Tidende og Dagsavisen er billigere på PDF enn papir, men bare i løssalg. BT har samme pris på PDF-abonnement og papirabonnement, mens Dagsavisen (så vidt jeg har funnet ut) ikke tilbyr PDF-abonnement. Adressa har samme pris i løssalg, men er billigere på PDF-abonnement enn vanlig abonnement. Dagens Næringsliv tilbyr gratis eAvis til sine abonnenter, men ikke til andre. De tilbyr et billigere PDF-abonnement, men kun til folk utenfor landets grenser. Namdalsavisa er marginalt billigere på PDF-abonnement enn papirabonnement, mens Trønder-Avisa har like priser på hele linja.

VG og Dagbladet er overraskende nok dyrere på PDF enn på papir.

For å finne ut litt mer om dette, sendte jeg en e-post til Bjørnar Tromsdal, utviklingsredaktør i Trønder-Avisa. Jeg argumenterte for at PDF-utgaven burde være billigere enn papirutgaven, da distribusjonskostnadene er relativt mye lavere. Hvorfor er ikke dette tatt hensyn til ovenfor kundene?

Tromsdal tror svaret er ganske enkelt, og kom med følgende:

Salg av digitalt abonnement er momsbelagt.
Salv av papirabonnement er det ikke.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser logikken bak dette.

– Nei, logikken er vanskelig å få øye på! Men noe av lovgivers tankegang er vel at digitale produkter som sendes over internett, er å anse som en tjeneste – ikke vare. Resultatet er uansett klart:  papirutgaven til aviser og tidsskrifter slipper moms, mens den elektroniske utgaven belegges med moms, skrev han i en e-post.

Altså, papir er fritatt for merverdiavgift, PDF er det ikke. Trønder-Avisa sier at for dem er merverdiavgiften ganske lik kostnadene med digital distribusjon, og at de derfor har samme priser på papir og PDF – slik at inntjeningen per avis er noenlunde den samme.  VG og Dagbladet har lagt på noen kroner på PDF-utgaven, og har dermed en større inntjening på PDF enn papir. Adressa har tatt hensyn til lavere distribusjonskostnader, og har billigere abonnement på PDF enn papir. Det samme har Namdalsavisa, men ikke i like stor grad. BT og Dagsavisen har billigere løssalg på PDF enn papir, men ikke abonnement.

I første omgang synes jeg denne differansen er rar. Hvorfor har ikke avishusene lagt seg på samme linje? Noen lar de lavere distribusjonskostnadene komme kundene til gode, andre gjør det ikke – og en tredje gruppe tar seg ekstra betalt. Men det er vel markedskreftene som bestemmer, i alle fall til en viss grad.

Tromsdal minnet meg på at EFTAs kontrollorgan ESA i 2007 kom fram til at momsfritaket norske aviser nyter godt av er ulovlig statsstøtte, da det ikke gis til ukeblader som f.eks. Se og Hør. Dette fritaket utgjør omlag 1,2 milliarder kroner per år. Finansdepartementet har tidligere avvist kravet om likebehandling overfor ESA, og viste den gang til at lignende ordninger er en del av mediepolitikken i mange EU-land.

– Jeg vet ikke helt hvor klagebehandling etc. står, og om det har skjedd noe mer i saken. Men jeg vet i alle fall at politikerne trolig vil gå stille i dørene om moms på aviser for øyeblikket, særlig fordi hele bransjen nå sliter i kjølvannet av finanskrisen og annonsesvikten.Det bli rett og slett være det som sender flere aviser rett i graven, skriver Tromsdal i en e-post.

Les mer i papiravisa

Avisa jeg har jobbet for tidligere, og skal jobbe for igjen i sommer, Trønder-Avisa, har en lei tendens til å spare «merverdisakene» jeg skrev om tidligere til papiravisa. På nett legger de ut en smakebit, og teksten «les mer i papirutgaven». For meg som bor i Bergen, og som ikke har lett tilgang til papirutgaven, er dette ganske frustrerende.

I dag var jeg vitne til noe nytt. I en sak, som forøvrig er så trist på så mange måter at jeg ikke har tenkt å kommentere den verken den ene eller andre veien (eller lenke til den, for den saks skyld), står følgende tekst nederst:

Les mer i lørdagens papirutgave av Trønder-Avisa.

Du kan også kjøpe avisa i PDF-format.

For første gang har jeg sett en påminnelse om at du også kan kjøpe avisa i PDF-format. Da er det bare to ting som mangler.

Det første er at det i teksten lenkes til den siden hvor du kan kjøpe PDF-avisa. Det er ingen vanskelig sak å legge inn, og gjør det mye enklere for oss som leser avisa på nett å faktisk kjøpe PDF-avisa.

Det andre er at det ikke koster like mye å distribuere PDF som papir, likevel er utsalgsprisen akkurat den samme. Dette gjelder vel ikke bare Trønder-Avisa, men sikkert også andre aviser som selges gjennom buyandread.com. Koster det ikke mer å trykke og distribuere papir enn PDF? Koster det ikke mer å sende papirutgaven fra Steinkjer til Bergen hver dag, enn det gjør å sende meg en PDF? Likevel er både løssalgsprisene og abonnementsprisene akkurat de samme.

Har jeg gått glipp av noe, eller er det systemet som er skeivt?

Newer posts

© 2019 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑