Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: merverdi

Se forskjellen

Da fryktelig mange kvadratkilometer lyng, skog og bebyggelse brant ned i Flatanger i januar var Trønder-Avisas fotograf Johan Arnt Nesgård rask med å dokumentere omfanget av skadene.

Nå, seks måneder senere, har samme fotograf vært tilbake. På nøyaktig samme sted. Med imponerende presisjon tok han de samme bildene på nytt. Han forteller at hemmeligheten var å ha med de gamle bildene – og å se på hvilken brennvidde han brukte den gang.

I papiravisa så det flott ut. Jeg mente at vi burde legge dem ut på nett også. To bilder i samme ramme, sånn at folk virkelig får se forskjellene. To the geek-corner!

Hovednerden her på bruket har ferie, men jeg har ikke glemt alle gamle kunster. Takket være jQuery-biblioteket og en fiffig liten plugin kalt TwentyTwenty gikk det som en drøm å få til en særdeles fin framvisning av før- og nå-bildene. Utrolig mye har skjedd på seks måneder, se selv.

(Bildet på toppen er bare et bilde, ikke en interaktiv sak. For å kunne sammenligne bildene går du til http://www.t-a.no/nyheter/article9965802.ece.)

Er det fremtiden vi ser?

«Welcome to the future. Your paper is here.» Slik introduseres Times Reader 2.0, et program for å lese The New York Times. Etter å ha sett demonstrasjonsvideoen ble jeg inspirert. Dette er jo en genial måte å lese avis på, i sterk kontrast til det PDF-abonnementet jeg har testet den siste uken. Leseropplevelsen er mye bedre, og det er oppdatert! «… a digital experiense that reads like a newspaper, updates like a website, and delivers like – well, The New York Times.»

Slik ser Times Reader 2.0 ut. (Skjermdump)

Slik ser Times Reader 2.0 ut. (Skjermdump)

I menyen til venstre har du de forskjellige seksjonene i avisen – front page, international, opinion, sports, arts, news in video, news in pictures osv. Øverst på «front page» har man «latest news» – fortløpende oppdatert. Bortsett fra at de siste sakene kommer rett inn i programmet, minner dette veldig mye om en vanlig avis.

Skaleringen er utrolig smart utført, tekst og bilder tilpasser seg vindusstørrelsen, og det flyter fint. Tekststørrelsen kan du justere etter eget forgodtbefinnende.  Noe småpirk er det, men det regner jeg med blir justert ganske kjapt. De mangler blant annet en «send til en venn»-knapp, og en «lenke til nettavisa»-knapp eller en måte å lenke inn i programmet på, slik at man kan dele saker med andre.

Og kommentarer mangler også, men slik mye av debattkulturen er på nett i disse dager er det kanskje like greit for den jevne bruker.

Du kan bla gjennom artiklene, litt på samme måte som i en papiravis. Dette gjør du enten via piltastene på tastaturet eller via knappene på den nederste linja i programmet.

For å få tilgang til alt stoffet må du abonnere, og det koster US$ 3,45 per uke (US$ 14,95 per måned). Litt under hundrelappen etter dagens kurs. Programmet er laget i Adobe AIR, og er følgelig tilgjengelig til både Windows, Mac og Linux. Men du kan også laste det ned uten å være abonnement. Da får du tilgang til en begrenset utgave med bare deler av innholdet – men det gir et godt inntrykk av hvordan det fungerer.

Konseptet er ganske så genialt i mine øyne. Det er en hyggeligere opplevelse enn den vanlige nettavisen, og minner mer om en papiravis. En kvalitetsredigert – og oppdatert – utgave av papiravisa. Og om du ikke er på nett har du likevel tilgang til avisa – og utgavene de siste syv dagene. Selv om jeg ikke leser NYT, får jeg lyst til å begynne med det. Dette er lekkert! Og dersom dette konseptet utvikles videre, håper jeg det ikke tar lang tid før norske aviser kaster seg på.

Kobler man Times Reader 2.0 sammen med et lesebrett, da snakker vi. Gi meg et lesebrett med funksjonaliteten til dette programmet samt Wi-Fi (Amazons «whispernet» som baserer seg på 3G er ikke nødvendig, men kunne vært en fordel f.eks. når man er på hytta), og du har en sikker vinner i mine øyne. En kvalitetsredigert utgave, som alltid er oppdatert med siste nytt. Kan man ønske mer?

Og forresten, de har også lagt til rette for reklame, så de baserer seg ikke bare på abonnementinntekter. Reklamen er både i bilder og tekst (via Google AdWords). Ikke forstyrrende – diskret, men lurt.

Hvem blir første norske avis til å følge etter? Og når kommer dette på et lesebrett nært meg?

Et PDF-eksperiment – og veien videre?

Jeg har nå i en periode forsøkt meg på å lese Trønder-Avisa (T-A) i PDF-format. Selv om jeg bor i Bergen har jeg stor interesse av Trønder-Avisa, blant annet av følgende grunner:

  1. Jeg er fra Steinkjer, hvor T-A har sitt hovedkontor. Jeg liker å følge med på det som skjer der hjemme.
  2. Hadde jeg vært papirabonnent frykter jeg at avisa hadde kommet først dagen derpå – det gjør i alle fall Fædrelandsvennen her i huset.
  3. Jeg skal jobbe for T-A i sommer, og vil være godt forberedt når jeg starter i jobben i midten av juni.

Derfor har jeg ordnet meg et PDF-abonnement på T-A. Prissettingen skrev jeg om i forrige innlegg, så det skal jeg ikke bruke mer tid på nå. Dette er en oppsummering av en uke med PDF-lesing.

For det første, jeg er glad i papiraviser. John Einar Sandvand (@JohnEi) tvitret faktisk om PDF-aviser mens jeg skrev dette, og han oppsummerte sin erfaring av VG og Aftenposten på PDF slik:

@JohnEi oppsummerer

@JohnEi oppsummerer

«Not as nice». Jeg stemmer i, det er ikke like bra. (Papir vs. PDF, ikke nett vs. papir). Det føles ikke like bra. Hvorfor?

En papiravis har to motstående sider. En sak er ofte spredd over disse to sidene, gjerne både overskrift og bilder. På skjermen lar ikke dette seg lese. Skal man se begge sidene, blir teksten uleselig (både på 13,3-tommers MacBook-skjerm (1280×800) og 32-tommers ekstern skjerm (1280×720)). Jeg er klar over at dette har med størrelse og oppløsning å gjøre, men selv med større skjerm/bedre oppløsning vil det ikke gi samme følelse som papir.

For å kunne lese, må jeg zoome. Da blir teksten lesbar, men bare deler av en side synlig. For å bla bruker jeg «hand tool», slik at jeg kan dra meg rundt. Det fungerer, men ikke godt.

Noen spørsmål dukker opp i hodet mitt. Vil dette bli bedre f.eks. på en Amazon Kindle DX? Jeg har ikke troen. Som Carsten Pihl (@carstenhp) påpeker, er PDF et format mest for utskrift, ikke skjerm. En PDF-utgave er ikke tilpasset skjermen, og heller ikke på en Kindle vil du få plass til to sider samtidig. Ergo mye fram og tilbake og klabb og babb.

Det neste er spørsmålet Carsten Pihl kom med i tvitringen jeg lenket til ovenfor. «Er det ikke bedre med web?» Nei, papir har sine fordeler. En av disse er merverdisakene, som jeg skrev om i innlegget «Fremtidens medier». En annen ting, som kanskje mest gjelder for region- og lokalaviser, er notiser. Og bursdager, hilsninger og dødsannonser. Disse er ikke tilgjengelige på samme måte på nett, der er i alle fall jeg prisgitt overskriftene og de viktigste sakene. Småsaker leser jeg stort sett bare på papir.

Det tredje spørsmålet er om det er nødt til å være slik. Hvorfor kan man ikke lage en «tilpasset utgave» av papiravisa for oss som faktisk ser fordelene PDF har over nettavisene? Det perfekte hadde vært om «arket» blir snudd 90 grader, slik at vi får breddeformat. Men det er ikke nødvendig, det holder å holde hver sak til én side. Med det mener jeg selvsagt overskrifter og bilder, ikke nødvendigvis saker som sådan. Behold notisene og alt det andre som gjør at vi heller vil lese papiravisa enn nettavisa.

På den måten tror jeg faktisk aviser kan tjene penger, spesielt hvis det blir laget i et lesebrettvennlig format. Automatiske nedlastinger, avisa er klar til å leses på lesebrettet når man setter seg ved frokostbordet. Og et PDF-abonnement teller like mye i opplagstallene som et vanlig abonnement, har det blitt meg fortalt. Vinn-vinn-vinn-situasjon. Litt mer arbeid på desken, men det sparer de fort inn på trykkekostnadene dersom konseptet blir populært og faktisk får gjennomslag.

Og til sist – momsfritak for PDF på samme måte som papiraviser. Selvsagt.

PDF-paradokset?

I mitt innlegg «Les mer i papiravisa» skrev jeg at jeg ikke hadde troen på at det kostet like mye å distribuere aviser som PDF som det gjør med god, gammeldags papirdistribusjon:

[Det koster ikke] like mye å distribuere PDF som papir, likevel er utsalgsprisen akkurat den samme. Dette gjelder vel ikke bare Trønder-Avisa, men sikkert også andre aviser som selges gjennom buyandread.com. Koster det ikke mer å trykke og distribuere papir enn PDF? Koster det ikke mer å sende papirutgaven fra Steinkjer til Bergen hver dag, enn det gjør å sende meg en PDF? Likevel er både løssalgsprisene og abonnementsprisene akkurat de samme.

Jeg ble selvsagt hengt opp i dette, og ikke mindre av at Terje Pedersen (@senikk) kom med følgende kommentar:

Når jeg blogget om priser på PDF vs papir på min gamle blogg i 2005 http://blog.senikk.com/2005/04/22/prising-av-avis… så var det aviser på det tidspunktet som til og med var dyrere på PDF enn papir!

Nå har han i mellomtiden dessverre lagt ut en ny blogg, men via Googles hurtigbuffer er innlegget fortsatt tilgjengelig. I hans tabell fra 2005 kom det frem at Haugesunds Avis og Dagens Næringsliv kostet kr. 15,- både på PDF og papir, mens VG og Dagbladet kostet kr. 10,- på papir – og kr. 12,- på PDF. Med litt av den samme tankegangen som meg mente han i 2005 at PDF-utgaven burde vært billigere enn papirutgaven.

Dagens situasjon er ikke så veldig annerledes.

Avis Løssalg papir Løssalg PDF 12 mnd. abo. papir 12 mnd. abo. PDF
Adressa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2454,- kr. 1875,-
Bergens Tidende kr. 20,- kr. 15,- kr. 2445,- kr. 2445,-
Dagbladet kr. 15,- kr. 17,- Ikke tilgjengelig * Ikke tilgjengelig *
Dagens Næringsliv kr. 25,- Ikke tilgjengelig ** kr. 3650,- kr. 2738,- ***
Dagsavisen kr. 20,- (kr. 25,- lørd.) kr. 15,- (alle dager) kr. 2498,- Ikke tilgjengelig?
Namdalsavisa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2060,- kr. 1900,-
Trønder-Avisa kr. 20,- kr. 20,- kr. 2170,- kr. 2170,-
VG kr. 11,- kr. 13,- Ikke tilgjengelig * Ikke tilgjengelig *

* Løssalgsaviser.
** Men man kan kjøpe artikler på PDF.
*** DN har PDF-abonnement kun til personer som ikke bor i Norge.

Bergens Tidende og Dagsavisen er billigere på PDF enn papir, men bare i løssalg. BT har samme pris på PDF-abonnement og papirabonnement, mens Dagsavisen (så vidt jeg har funnet ut) ikke tilbyr PDF-abonnement. Adressa har samme pris i løssalg, men er billigere på PDF-abonnement enn vanlig abonnement. Dagens Næringsliv tilbyr gratis eAvis til sine abonnenter, men ikke til andre. De tilbyr et billigere PDF-abonnement, men kun til folk utenfor landets grenser. Namdalsavisa er marginalt billigere på PDF-abonnement enn papirabonnement, mens Trønder-Avisa har like priser på hele linja.

VG og Dagbladet er overraskende nok dyrere på PDF enn på papir.

For å finne ut litt mer om dette, sendte jeg en e-post til Bjørnar Tromsdal, utviklingsredaktør i Trønder-Avisa. Jeg argumenterte for at PDF-utgaven burde være billigere enn papirutgaven, da distribusjonskostnadene er relativt mye lavere. Hvorfor er ikke dette tatt hensyn til ovenfor kundene?

Tromsdal tror svaret er ganske enkelt, og kom med følgende:

Salg av digitalt abonnement er momsbelagt.
Salv av papirabonnement er det ikke.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser logikken bak dette.

– Nei, logikken er vanskelig å få øye på! Men noe av lovgivers tankegang er vel at digitale produkter som sendes over internett, er å anse som en tjeneste – ikke vare. Resultatet er uansett klart:  papirutgaven til aviser og tidsskrifter slipper moms, mens den elektroniske utgaven belegges med moms, skrev han i en e-post.

Altså, papir er fritatt for merverdiavgift, PDF er det ikke. Trønder-Avisa sier at for dem er merverdiavgiften ganske lik kostnadene med digital distribusjon, og at de derfor har samme priser på papir og PDF – slik at inntjeningen per avis er noenlunde den samme.  VG og Dagbladet har lagt på noen kroner på PDF-utgaven, og har dermed en større inntjening på PDF enn papir. Adressa har tatt hensyn til lavere distribusjonskostnader, og har billigere abonnement på PDF enn papir. Det samme har Namdalsavisa, men ikke i like stor grad. BT og Dagsavisen har billigere løssalg på PDF enn papir, men ikke abonnement.

I første omgang synes jeg denne differansen er rar. Hvorfor har ikke avishusene lagt seg på samme linje? Noen lar de lavere distribusjonskostnadene komme kundene til gode, andre gjør det ikke – og en tredje gruppe tar seg ekstra betalt. Men det er vel markedskreftene som bestemmer, i alle fall til en viss grad.

Tromsdal minnet meg på at EFTAs kontrollorgan ESA i 2007 kom fram til at momsfritaket norske aviser nyter godt av er ulovlig statsstøtte, da det ikke gis til ukeblader som f.eks. Se og Hør. Dette fritaket utgjør omlag 1,2 milliarder kroner per år. Finansdepartementet har tidligere avvist kravet om likebehandling overfor ESA, og viste den gang til at lignende ordninger er en del av mediepolitikken i mange EU-land.

– Jeg vet ikke helt hvor klagebehandling etc. står, og om det har skjedd noe mer i saken. Men jeg vet i alle fall at politikerne trolig vil gå stille i dørene om moms på aviser for øyeblikket, særlig fordi hele bransjen nå sliter i kjølvannet av finanskrisen og annonsesvikten.Det bli rett og slett være det som sender flere aviser rett i graven, skriver Tromsdal i en e-post.

Fremtidens medier

Det pågår for tiden en debatt jeg synes er svært interessant, nemlig debatten om fremtidens medier. Espen Egil Hansen (@eghan), sjefredaktør for VG Nett, skrev for noen dager siden et innsiktsfullt (og langt) innlegg på VG Meta om fremtidens medier. Hans hovedpoeng er at «fremtidens medier snakker med, ikke til, leserne». Selv om innlegget er langt, er det vel verdt lesingen.

Mye av dette ble vi vitner til da VG Nett overdrev vinklingen i en overskrift, og Bård Vegard Solhjell svarte i sin blogg. Dette er så godt oppsummert av Anders Brenna (@abrenna) i et innlegg Teknisk Beta, at jeg ikke engang skal forsøke. Les det heller der, det anbefales.

Det jeg vil fram til akkurat nå, er svaret jeg fikk fra Brenna på min kommentar. Først tar vi min kommentar til innlegget:

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at dette er et nytt «hvor var du da»-øyeblikk, men det er så absolutt et steg i riktig retning. En retning hvor god journalistikk ikke lenger er synonymt med trykksverte, og en retning hvor journalistikken er mer utsatt for «hugg». Som Espen Egil Hansen skriver vil disse «angrepene» tvinge fram bedre journalistikk.

Fremtiden kan du lese om på internett, og vi som fortsatt elsker lukten av papiravis kan lese om den i papirutgaven dagen derpå.

Og deretter svarte Anders Brenna dette:

Papiravisene kan overleve mye lengre ved å ikke late som de er noe de ikke er. De bør satse på å bruke sin slagkraft til å promotere hele merkevaren, og selge seg selv som den kvalitetsredigerte utgaven av hva som har skjedd av nyheter det siste døgnet.

Profilintervjuer, analyser, kommentarer og annet aktualitetsstoff som er mer gjennomtenkt kan fylle resten av papiravisen. Det kan publiseres senere på nettet til de som ikke betaler, men umiddelbart til de som betaler abonnement.

Brikkene er ferdig laget, men det tar litt tid før de faller på plass. Det kan vi i mediene bidra til å fremskynde, istedenfor å forsinke.

At fremtiden skjer på internett, er det vel ikke lenger særlig grunn til å diskutere. Noe som heller er verdt å diskutere er hvordan man skal tjene penger på nettet. At troen på at annonseinntektene fra papir lett skulle la seg overføre til internett ikke stemmer, vet vi vel nå. Hva skal man da gjøre?

Jeg liker tanken på papiravisen som en kvalitetsredigert utgave av det siste døgnets hendelser, utfylt av «merverdistoff». (Og la oss heller ikke glemme at TV ikke tok livet av radio.) Men tanken om «forsinket publisering» til de som ikke betaler, vet jeg ikke om jeg klarer å venne meg til.

I det papiravisa sendes ut, skal altså saker publiseres til de som betaler for det. (Dette er altså «merverdisaker», hendelsesnyheter kan man vel aldri ta betalt for igjen). Men hvordan vil betalingsvilligheten være? Og hva skjer dersom denne betalingsmodellen ikke innføres på likt?

La oss si at VG/VG Nett er først ute. De beholder mye som det er i dag, hendelser går rett ut på nett. «Merverdisakene» går rett på nett til de som betaler, de går i trykken, og etter f.eks. 12 eller 24 timer går de ut til de som ikke betaler. Greit, i bunn og grunn en kjempetanke. Jeg ser at det kanskje kan fungere.

Men hva om Aftenposten beholder dagens modell, og ikke tar betalt for «merverdisakene», men kjører de rett ut på nett? Jeg ser for meg at internettgenerasjonen, som er vant til å få ting gratis – og helst før de har funnet sted, vil rømme fra VG/VG Nett raskere enn rotter fra et synkende skip.

Og var det ikke nettopp en slik modell New York Times prøvde seg på, men som de ga opp i september 2007? Nå er jeg klar over at norske aviser ikke er like utsatte for «direktetreff» fra Google og Yahoo som amerikanske aviser, men hva vil de norske avisene tape på en abonnementsmodell?

Mange aviser vil miste mange treff. Jeg er daglig innom minst 11 forskjellige norske nettaviser, ofte mange ganger om dagen. Da NYTimes fortsatt hadde «merverdimodellen», var jeg svært sjelden innom. Nå er jeg innom nesten daglig. Og jeg kommer aldri i verden til å betale for tilgang til «merverdiartikler» i 11 forskjellige norske nettaviser.

Fremtiden er nå, og fremtiden kommer enten vi vil eller ikke. Så får vi se hva som er den riktige modellen for lønnshomhet på nettet.

© 2017 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑