Mange har vel ment at internett skulle ta livet av det meste. Musikkindustrien, TV, radio, aviser. Særlig papiraviser. Vel, jeg tror ikke noe på det.

Hva gjør avishusene for å sikre fremtidens avislesere?

Jeg er fullstendig klar over at verden er i endring, men jeg tror ikke papiravisene kommer til å dø, i alle fall ikke med det første. De kommer til å endres, og mange av avisene kommer nok til å dø. Men det skyldes ikke formatet, det skyldes innholdet.

Men de som ønsker å overleve, hva bør de satse på? De aller fleste avisene her i landet har mange felt hvor de har veldig mye å gå på. Men det viktigste er kanskje å sørge for at de unge leser aviser på papir. En av måtene de kan gjøre det på er gode studentrabatter.

Får avisene unge mennesker til å abonnere, er sjansen stor for at de fortsetter med det når de blir eldre. Da er det viktig å gi studentene gode priser, spesielt med tanke på hvordan studiestøtten er innrettet. (I studieåret 2009/2010 er studielån og -stipend 87.600 kroner, mens hvis vi ser på EU-normen for fattigdomsgrensa var den i 2005 på 127.000 kroner. Etter OECD-normen var den cirka 88.000 kroner i 2005.)

Altså, med lave studentpriser kan avisene lettere etablere adferdsmønster hos studentene. Blir du vant til å lese papiraviser til frokosten mens du studerer, er det lettere at denne vanen blir med deg når du skal ut i «den virkelige verden» også. Da skulle man jo tro at avisene hadde skikkelig gode studenttilbud, ikke sant?

Vel, jeg tok en sjekk.

Den eneste avisa som har gode studentpriser er Bergens Tidende med cirka 70 prosent rabatt, mens mange har lagt seg rundt 50 prosent.

Avisa Nordland, Klassekampen, Morgenbladet og Namdalsavisa har tydeligvis ikke spesielt lyst på studenter som kunder, og de ligger på rundt 25 prosent rabatt.

Klassekampen og Morgenbladet er dog i en litt annen klasse, ettersom de er aviser «for spesielt interesserte». Men det er jo Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land også, så det er kanskje ikke et gyldig argument.

Sunnmørsposten har tilsynelatende ikke lyst på studenter som abonnenter i det hele tatt. De har har kund 15 prosent studentrabatt.

Har avisene med lave studentrabatter gitt opp? Venter de på at fremtiden skal komme og dagens abonnenter dø ut, slik at de kan legge inn årene? Eller mangler de en bevisst tenking rundt dette?

Eller tenker de annerledes enn meg? Tenker de at folk abonnerer på avisa hvis de vil og har interesse av det, og at incentiver i form av rabatter ikke er nødvendig? Tenker de at nettet kommer til å ta over papiravisenes funksjon, og at papiravisa derfor er unødvendig?

Hva tror du?

«Word Art» heter festivalen, og jeg ble hyret av Avisa Nordland for å dekke Bjørneboe-aften. Bokbad med Tore Rem som har skrevet boken «Sin egen herre», første del av en biografi om Jens Bjørneboe, og musikalsk underholdning i Bjørneboe-drakt av Anne Grete Preus.

Tore Rem beskrev en svært spesiell mann, og Klassekampen seg merke i mine formuleringer rundt akkurat det.

For de som ikke vet det, Klassekampen, eller KK som jeg liker å kalle avisa, har en spalte på side 3. Den heter «På teppet». Der siterer de hver dag andre aviser. De gjør narr av andre aviser. Ofte er det svært underholdende, og da jeg bodde sammen med en som abonnerte på KK leste jeg den spalten omtrent daglig.

Uansett, tirsdag 20. oktober ble jeg kalt inn på KKs teppe. Slik så det ut:

Faksimile: Klassekampen, tirsdag 20. oktober 2009

Det høres jo veldig spesielt ut, og siteringen er korrekt og ordrett. Men den neste setningen, den som forklarer det hele, var jo selvsagt ikke tatt med i KK. Slik så det ut i Avisa Nordland dagen før:

Faksimile: Avisa Nordland, mandag 19. oktober 2009

Jeg har såvidt diskutert dette med festivalsjef Johansen i etterkant (det var han som gjorde meg oppmerksom på det hele), og vi ser vel ikke helt likt på denne saken. Mens han mener at jeg har misforstått det hele, mener jeg fortsatt å ha grunnlag for det jeg skrev, og at det var slik Rem ordla seg.

Jeg får vel sende en e-post til Rem selv og høre hva han mener om saken.

Uansett, moro var det at KK siterte meg, selv om jeg kanskje synes det er helt greit at de krediterte Avisa Nordland og ikke meg personlig.