Fredrik svarer Google

Fredrik Mandal — Sun, 04 Apr 2010 11:25:47 +0000

Google sender meg av og til noen ganske merkelige spørsmål. Ved hjelp av Google Analytics ser jeg hva folk har søkt på for å komme til min ringe blogg, og det er de merkeligste ting. Her forsøker jeg å besvare noen av spørsmålene.

Spør Google og du får svar. (Foto: Skjermbilde)

Poenget med forskning.

«Hva er poenget med forskning?» Det enkleste er selvsagt å gjøre et søk på Google. Da kommer jeg opp på femteplass med en sak om Alexander Rybak og fossilet Ida. Men det har ikke så mye med saken å gjøre.

Wikipedia sier at forskning «er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen. [...] Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder.» Det vises også til OECD. Organisasjonen mener ifølge Wikipedia at «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskabelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn – samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.»

URL til et bilde.

Høyreklikk på bildet og velg «Kopier bildeadresse». (Foto: Skjermbilde)

«Hvordan finner man url til et bilde?» Hvorfor folk da har havnet på bloggen min vet jeg ikke. Men et svar kan man jo gi likevel.

For å finne URL-en til et bilde kan du høyreklikke på bildet og velge «kopier bildeadresse». Gjett hva som skjer da? Joda, URL-en til bildet kopieres så du kan lime den inn et annet sted. Men husk at du ikke skal stjele bilder. Sjekk alltid om du har lov til å bruke bildet! Sett deg inn i Creative Commons-systemet; en grei innføring får du ved å klikke på «Commons deed» for hver lisens på creativecommons.no. Skal du ha bilder til din private, ikke-kommersielle blogg er det veldig enkelt å finne bilder på Flickr med riktig lisens (BY). Å bruke bilder fra nettaviser, andre blogger eller Googles bildesøk er ikke greit med mindre du får tillatelse fra bildets eier.

Årsaken til Panamakanalen.

Gatun Locks, Panama Canal. (Foto: lyng883 / CC-By-2.0)

«Hvorfor panamakanalen ble funnet opp». Jo, nå skal du høre. Panamakanalen er ved siden av Suezkanalen verdens viktigste kanal. Den gjør det mulig for skip å ta snarveien fra Atlanderhavet til Stillehavet – uten å måtte gå rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas spiss. «En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 9 500 kilometer, noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 22 500 kilometer lang», står det på Wikipedia. Historien om hvorfor kanalen ble bygget i Panama i stedet for i Nicaragua er fascinerende, og den kan du også lese på Wikipedia. Har du lyst til å se en timelapse fra Panamakanalen har jeg selvsagt laget det, og jeg antar det var grunnen til at noen havnet på bloggen min med dette søket.

Antall bilder på minnekortet.

«Mange raw bilder på 4gb». Om man får mange RAW-bilder på en 4GB-brikke? Det kommer selvsagt an på hvilken oppløsning du bruker. Med full oppløsning på Canon EOS350D (8 megapixler) er svaret «ja», men med Canon EOS 7D (18 megapixler) er svaret «nei». Med 18 mpix og 4GB får man plass til cirka 150 bilder. Med 8 mpix får man kanskje plass til 350 bilder. Løsningen? Kjøp større minnekort – med god hastighet. Jeg bruker nå et SanDisk 16 GB Extreme III, og det er i treigeste laget. Neste minnekort blir enten Sandisk 16GB Extreme UDMA (60MB/s) eller SanDisk 16GB Extreme Pro UDMA (90MB/s). Eller et 32- eller 64GB-kort, men UDMA blir det i alle fall.

Eir Inderhaug i Aftenposten.

Eir Inderhaug på Stiklestad, sommeren 2009. (Foto: Fredrik Mandal)

«Kultur Aftenposten Eir Inderhaug 2010». Saken i Aftenpostens kulturdel om Eir Inderhaug var på trykk fredag 19. mars 2010. Det er mulig du finner artikkelen ved å søke i Retriever Research, og den er verdt å lete fram. Men uansett: jeg er full av beundring for dama, og la ut noen bilder av henne i kreativbloggen min etter å ha lest artikkelen.

Sånn, Google. Er du fornøyd med svarene du har fått?

Hva er poenget?

Fredrik Mandal — Sat, 30 May 2009 00:33:02 +0000

Av og til blir jeg oppgitt når jeg leser nettaviser. Det er mange grunner til å bli oppgitt, og en av dem er valg av vinklinger. Når du skal skrive en sak om at fossilet Ida har kommet hjem til Norge, hva er det da som er viktig? Spør du NTB og/eller Adressa.no er det da naturlig å skrive om Alexander Rybak!

Dette er vinklingen som ble valgt da NTB/adressa.no skulle fortelle sine lesere at fossilet Ida var kommet til Norge: «Ida mer populær enn Rybak»!

Fra saken har jeg sakset følgende:

- Fantastisk. Vi er stolte over at vi har en stjerneforsker som Jørn Hurum i vår midte. Han har sikret Norge en verdenssensasjon og plassert oss på det internasjonale forskningskartet. Større norgesreklame enn Alexander Rybak, sa universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ved presentasjonen av «Ida» for norsk presse på Naturhistorisk museum på Tøyen fredag ettermiddag.
Bjørneboe har nettopp kommet tilbake fra London og kan fortelle om enorm internasjonal interesse for funnet og dermed også for norsk forskning. På Google var det registrert ikke mindre enn 2 milliarder klikk på «Ida» og Hurum.

Adressa.no, 29.05.09

Herre. Ut fra denne uttalelsen finner man altså ut at tittelen naturligvis skal være «Ida mer populær enn Rybak», men det stopper ikke der.

Hvilke saker er det naturlig å lenke til når du skal liste opp relaterte saker? Et kjapt googlesøk gir følgende alternativer på adressa.no:

– Har funnet «the missing link» (19.05.09)
Norske forskere tetter hull i arvelæren (19.05.09)
Norske forskere: – Har funnet «the missing link» (19.05.09)

Men nei da. Se på dette:

Disse sakene er altså relatert til at fossilet Ida har kommet til Norge. Ja vel, ja.

Nå er det lov å håpe at Adressa har et system som gjør at alle NTB-saker blir kjørt ut på nettsiden automatisk, og at de såkalte «relaterte sakene» er automatisk generert. Men likevel. Burde det ikke vært en viss kvalitetskontroll? Det tar ikke nettdesken mange sekunder å oppdage at noe skurrer i denne saken, gjør det vel?

Og dersom det er automatisk utrulling av saker, er ikke det et problem i seg selv? Hva med redaktørens ansvar? Hva med ansvaret overfor leserne i forhold til kvaliteten på sakene som publiseres? Og hva i all verden er det som får NTB til å vinkle slik i utgangspunktet? Klikkstatistikk? Kjendisstoff genererer jo klikk, Rybak er i vinden – og med denne Ida/Rybak-koblingen genererer vel saken flere klikk enn om det hadde vært en «normalt» vinklet sak. Men hva med leserne? Genererer denne saken fornøyde lesere?

Ikke her i gården. Da var det en befrielse å lese saken hos Aftenposten i stedet. En god sak med fakta om hva det dreier seg om, og viktigst av alt – ingen klikkgenererende Rybak-referanser.

Ikke engang Dagbladet eller VG Nett hadde klart å vinkle på Rybak i denne saken. VG Nett fikk riktignok inn et annet kjendisnavn i undertittelen, men apen Julius er likevel mer relevant enn Rybak.

- Dette er den mest berømte apen vi har. Julius er ingenting i forhold, sier Hurum med et smil.

Jørn Hurum til VG Nett, 29.05.09

Denne saken er å finne på flere nettaviser, blant annet Avisen Agder, Drammens Tidende og Harstad Tidende. Den finnes også hos Stavanger Aftenblad og ANBs Siste.no, men da i en mer forseggjort ANB-NTB-utgave med faktaboks og det hele.

Jeg har også sendt en e-post til journalisten som har skrevet saken, Arne Børcke, for å se om han har lyst til å komme med en kommentar. Saken oppdateres når/hvis jeg får svar.

Fredrik Mandal » forskning

Fredrik svarer Google

Hva er poenget?