Forsiden på bacheloroppgaven i journalistikk.

Jeg merker nå at dette kan bli et innlegg for de spesielt interesserte, men det får så være. Dere andre får bare surfe videre, mens vi som faktisk synes dette er interessant kan kose oss i fred.

Først må jeg presisere at jeg ikke ser på blogger som kilder i oppgaven – jeg ser kun på hvordan blogger blir brukt som innhold i nettavisene, altså henvisninger til blogginnlegg på nettavisenes forsider. Det var en bacheloroppgave, ikke en masteroppgave – jeg hadde 20 sider til disposisjon.

Uansett, utgangspunktet var at det ligger et demokratisk potensial i bloggene. I Stortingsmelding 57 (2000–2001) «I ytringsfrihetens tjeneste» heter det at «[e]t fungerende demokrati krever en befolkning som kan delta fritt i meningsutvikling om politikk og andre samfunnspørsmål». Enli og Skogerbø (2008) skriver i Digitale dilemmaer. Nye medieformer, nye utfordringer at «[d]e nye debattformene er interessante fra et demokratiperspektiv fordi de inkluderer uporfesjonelle mediedeltakere og dermed representerer en arena for debattanter som sjelden slipper til i de tradisjonelle mediene». På godt norsk: nye kanaler gir «vanlige folk» muligheten til å ytre meninger og diskutere saker de er opptatt av. Flere stemmer er bra for demokratiet, selv om det også kan lede oss inn i offentlighetens forfall. Men vil du vite mer om det får du lese oppgaven.

I oppgaven tok jeg for meg Adressa, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet og VG Nett. Hver dag i en uke, klokken 15.00, gikk jeg gjennom forsidene til disse nettavisene. Jeg registrerte blogghenvisninger på forsidene i et skjema, samt lagret skjermbilder og utskrifter av forsider og blogginnlegg.

Etter å ha samlet ganske mye data (8 A4-ark dataplott, diverse analyser, et par–tre hundre PDF- og PNG-filer) satt jeg igjen med et bilde av fem nettaviser med forskjellige tilnærminger. Dagbladet hadde ingen blogghenvisninger, mens Adressa, Aftenposten og Bergens Tidende lot eksperter blogge om utvalgte tema. Adressa og Bergens Tidende hadde hovedsaklig fotballblogger (Petter Rasmus og Doddo), mens Aftenposten hadde eksterne eksperter som blogget om litt av hvert. Eneste nettavis i undersøkelsen som slapp til «hvermannsen» var VG Nett. Hvem som helst kan si nesten hva som helst, men det er selvsagt en viss prioritering som avgjør hvem som havner på front.

Konklusjonen er at det er en lang vei å gå. Intensjonene kan kanskje være gode (selv om jeg har mine tvil, og ingen empiri å basere det på), men gjennomføringen er så som så – hvis vi ser det i lys av demokratiteori. I det store og hele kan det synes som at blogger ikke er noe nettavisene har satset på, det kan virke som noe de tenker at de er nødt til å ha for å henge med i tiden.

Av de fem nettavisene er det kun VG Nett – og til en viss grad Aftenposten – som kan sies å utnytte demokratipotensialet i noen særlig grad. Dagbladet hadde ingen blogger på front, Adressa og Bergens Tidende hadde én eller to bloggere. Aftenposten hadde sine eksperter, mens VG Nett slapp til hvem som helst. Men også VG Nett har en lang vei å gå dersom målet er å utnytte det demokratiske potensialet. Med ett unntak var alle blogghenvisningene gjemt bort nederst på siden. Unntaket var selvsagt en journalist i redaksjonen som blogget om fotball.

Har jeg ikke skremt deg bort ennå har du kanskje lyst til å lese selve oppgaven: Blogging i norske medier med vedlegg (PDF, 4,7 MB). Er du ekstra interessert kan du få se på plottingen av undersøkelsen også: Undersøkelse (XLSX (Excel), 37 kB). Undersøkelsen er med i oppgavefilen, men den er litt enklere å studere i Excel-format enn i PDF-format.

Og hvis du lurer på hvilken karakter jeg fikk på oppgaven: B. Hadde håpet på noe bedre, men B er ikke dårlig nok til at jeg syntes det var lurt å klage.

I samarbeid med Høylandet Kommune (hjem til blant annet Norsk Revyfestival) arrangerer de nemlig Demokratimesterskapet 2009. I kjent stil har de allerede fått litt pressedekning for sitt tiltak. Jeg har bare funnet en sak fra Trønder-Avisa, men det skal ikke overraske meg om flere aviser har skrevet om det – og dersom oppslutningen fra landets kommuner blir som initiativtakerne håper, er det helt sikkert mer dekning i vente.

Støtte mangler det i alle fall ikke på. Fra Kommunal- og regionaldepartementet har de fått kr. 220.000,- i støtte til «informasjonstiltak om valg». KRDep skriver følgende i sin pressemelding:

Høylandet kommune har fått 220 000 kroner til prosjektet ”Demokratimesterskapet 2009” som vil være et nasjonalt tiltak for å øke valgdeltakelsen i Norge. Kommunen vil invitere alle landets kommuner og bydeler til å kjempe om tittelen ”Norges mest demokratiske kommune”. Prosjektet vil bestå av både nasjonale og internasjonale tiltak. Nettsiden, www.demokratimesterskapet.no, vil følge kampanjen og kontinuerlig presentere reportasjer fra hele landet i form av tekst, foto og video, samt blogger. Det vil også legges opp til diverse pressestunt og det vil regelmessig sendes ut pressemeldinger.

Hentet fra regjeringen.no 02.05.09

Dette er et merkelig prosjekt fra en merkelig gjeng, men jeg håper det kan gjøre sitt for at valgdeltakelsen skal øke. I 2005 var den på 77,4 prosent (i følge SSB). I og for seg ikke et veldig dårlig tall, men «bare tre stortingsvalg etter andre verdenskrig har hatt lavere valgdeltakelse, og det var valget i 2001, som hadde den laveste valgdeltakelsen siden 1927, og valgene i 1993 og i 1945.» (SSB.no). Det skal mye til før et demokrati blir perfekt, og det blir det heller ikke av at valgdeltakelsen øker. Selv 100 prosent valgdeltakelse betyr ikke nødvendigvis at demokratiet er perfekt, men det er et viktig steg i riktig retning.

Så hva kan du gjøre? Følg oppfordringa til gjengen bak Demokratimesterskapet. Send en e-post til ordførerern i din kommune, få din kommune registrert i Demokratimesterskapet 2009. Spre ordet, og for all del – «det er du som har makta, putt lappen i trakta!»