Det er noen elementer som må på plass for at det virkelig skal være fredag. Taco i magen, Morgenbladet og Aftenposten med A-magasinet som lesestoff samt Dagsnytt 18 på NRK2.

Ett av høydepunktene denne fredagen av A-magasinets fotoreportasje fra undergrunnsbanen i Tokyo. Folk presset [...]]]> Selv om det ikke er fredag i dag må dette innlegget publiseres likevel.

Det er noen elementer som må på plass for at det virkelig skal være fredag. Taco i magen, Morgenbladet og Aftenposten med A-magasinet som lesestoff samt Dagsnytt 18 på NRK2.

Ett av høydepunktene denne fredagen av A-magasinets fotoreportasje fra undergrunnsbanen i Tokyo. Folk presset opp mot glasset, uten mulighet for å gjemme seg når Michael Wolf løfter kameraet for å knipse. Svette og dugg gjør det vanskelig å se gjennom vinduene.

Bildene var fantastiske, og minnet om at det kanskje ikke er så ille å bo her i Bodø likevel.

Dessverre kan jeg ikke vise noen av bildene her på bloggen min, men bildene er tilgjengelige på Wolfs hjemmeside. Bildeserien heter Tokyo Subway Dreams.

I tillegg til å vise bildene oppga A-magasinet URL-en til en YouTube-video som viser hvordan rushtiden på Tokyos undergrunnsbane er. Når man ser dette er det lett å konkludere med at det går helt greit å bo i Bodø, hvor jeg aldri har opplevd å måtte stå på bussen.

Tenk deg at du står som sild i tønne på en av disse vognene. Så skal du av på neste stasjon…

PS: Sjekk Is it Friday? og Is it Friday yet? om du er usikker på om det er fredag i dag.

Spør Google og du får svar. (Foto: Skjermbilde)

Poenget med forskning.

«Hva er poenget [...]]]> Google sender meg av og til noen ganske merkelige spørsmål. Ved hjelp av Google Analytics ser jeg hva folk har søkt på for å komme til min ringe blogg, og det er de merkeligste ting. Her forsøker jeg å besvare noen av spørsmålene.

Spør Google og du får svar. (Foto: Skjermbilde)

Poenget med forskning.

«Hva er poenget med forskning?» Det enkleste er selvsagt å gjøre et søk på Google. Da kommer jeg opp på femteplass med en sak om Alexander Rybak og fossilet Ida. Men det har ikke så mye med saken å gjøre.

Wikipedia sier at forskning «er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen. [...] Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder.» Det vises også til OECD. Organisasjonen mener ifølge Wikipedia at «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskabelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn – samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.»

URL til et bilde.

Høyreklikk på bildet og velg «Kopier bildeadresse». (Foto: Skjermbilde)

«Hvordan finner man url til et bilde?» Hvorfor folk da har havnet på bloggen min vet jeg ikke. Men et svar kan man jo gi likevel.

For å finne URL-en til et bilde kan du høyreklikke på bildet og velge «kopier bildeadresse». Gjett hva som skjer da? Joda, URL-en til bildet kopieres så du kan lime den inn et annet sted. Men husk at du ikke skal stjele bilder. Sjekk alltid om du har lov til å bruke bildet! Sett deg inn i Creative Commons-systemet; en grei innføring får du ved å klikke på «Commons deed» for hver lisens på creativecommons.no. Skal du ha bilder til din private, ikke-kommersielle blogg er det veldig enkelt å finne bilder på Flickr med riktig lisens (BY). Å bruke bilder fra nettaviser, andre blogger eller Googles bildesøk er ikke greit med mindre du får tillatelse fra bildets eier.

Årsaken til Panamakanalen.

Gatun Locks, Panama Canal. (Foto: lyng883 / CC-By-2.0)

«Hvorfor panamakanalen ble funnet opp». Jo, nå skal du høre. Panamakanalen er ved siden av Suezkanalen verdens viktigste kanal. Den gjør det mulig for skip å ta snarveien fra Atlanderhavet til Stillehavet – uten å måtte gå rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas spiss. «En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 9 500 kilometer, noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 22 500 kilometer lang», står det på Wikipedia. Historien om hvorfor kanalen ble bygget i Panama i stedet for i Nicaragua er fascinerende, og den kan du også lese på Wikipedia. Har du lyst til å se en timelapse fra Panamakanalen har jeg selvsagt laget det, og jeg antar det var grunnen til at noen havnet på bloggen min med dette søket.

Antall bilder på minnekortet.

«Mange raw bilder på 4gb». Om man får mange RAW-bilder på en 4GB-brikke? Det kommer selvsagt an på hvilken oppløsning du bruker. Med full oppløsning på Canon EOS350D (8 megapixler) er svaret «ja», men med Canon EOS 7D (18 megapixler) er svaret «nei». Med 18 mpix og 4GB får man plass til cirka 150 bilder. Med 8 mpix får man kanskje plass til 350 bilder. Løsningen? Kjøp større minnekort – med god hastighet. Jeg bruker nå et SanDisk 16 GB Extreme III, og det er i treigeste laget. Neste minnekort blir enten Sandisk 16GB Extreme UDMA (60MB/s) eller SanDisk 16GB Extreme Pro UDMA (90MB/s). Eller et 32- eller 64GB-kort, men UDMA blir det i alle fall.

Eir Inderhaug i Aftenposten.

Eir Inderhaug på Stiklestad, sommeren 2009. (Foto: Fredrik Mandal)

«Kultur Aftenposten Eir Inderhaug 2010». Saken i Aftenpostens kulturdel om Eir Inderhaug var på trykk fredag 19. mars 2010. Det er mulig du finner artikkelen ved å søke i Retriever Research, og den er verdt å lete fram. Men uansett: jeg er full av beundring for dama, og la ut noen bilder av henne i kreativbloggen min etter å ha lest artikkelen.

Sånn, Google. Er du fornøyd med svarene du har fått?

App-en har kanskje vært rundt ei stund, men jeg ble ikke oppmerksom på den før i kveld. Den heter PressReader, er laget av NewspaperDirect og er tilgjengelig gratis i iTunes App Store.

Startskjermen. (Skjermbilde)

Saken med PressReader er at du [...]]]> Jada, du leste riktig. Les aviser på iPhone! Ikke nettutgavene, men helt vanlige aviser fra hele verden.

App-en har kanskje vært rundt ei stund, men jeg ble ikke oppmerksom på den før i kveld. Den heter PressReader, er laget av NewspaperDirect og er tilgjengelig gratis i iTunes App Store.

Startskjermen. (Skjermbilde)

Saken med PressReader er at du kan få papiravisa rett inn i din iPhone – uten å felle et eneste tre.

Når du laster ned PressReader får du de sju første avisene gratis. Deretter koster de ifølge Netcoms iPhone blogg 6 kroner per avis. Du kan også abonnere på aviser, men jeg har ikke funnet noen priser på det ennå.

Totalt oppgis det at du får tilgang til 1300 aviser fra 82 land på 37 språk.

Produsenten har lagt ut en grei gjennomgang på YouTube:

Avisene laster du ned relativt raskt på WLAN, men jeg har ikke testet hastigheten på 3G-nettet. Det er heller ikke oppgitt noe sted hvor store avisene er, men det tok lengre tid å laste ned en avis fra Panama på 100 sider enn Wall Street Journal Europe på 32 sider, for å si det slik.

Biblioteket - avisene jeg har lastet ned mens jeg testet app-en. (Skjermbilde)

Avisene ser ut som en helt vanlig papiravis. På en så liten skjerm gjør det at du ikke får med deg annet enn de største overskriftene, og det blir mye zooming og bevegelse fram og tilbake for å lese avisa på «vanlig» måte. Å bytte side gjøres selvfølgelig på sedvanlig vis, dra siden til høyre eller venstre.

Forsida på The Wall Street Journal i PressReader. (Skjermbilde)

Du kan forsåvidt zoome og dra deg fram og tilbake, men det er enklere å klikke på titlene. Da får du opp artikkelen i et skjermtilpasset format, med bilder og det hele.

Artikkelvisning i PressReader. (Skjermbilde)

Helt kurant å lese artikler på denne måten, men om du ikke liker det kan du få artikkelen lest opp for deg.

Engelsk eksempel: [Lydklipp: se originalinnlegget for å høre]

Men på norsk er ikke alt bare fryd og gammen. Aftenposten er tilstede i programmet med både morgenutgaven og aftenutgaven, og Stavanger Aftenblad er der. Å vise sider og navigere på avissidene fungerer fint, men det oppstår problemer når du prøver å gå inn i artikkelvisningen.

Feilmelding: norsk er ikke støttet i artikkelvisning. (Skjermbilde)

Det betyr at du må trykke «OK» mange ganger, og når du omsider kommer inn i artikkelvisningen er det bare overskrift og ingress der. Brødteksten mangler. Men overraskende nok kan programmet fortsatt lese for deg, og det gjør det på helt ålreit norsk. Jeg mener, det er fortsatt syntetisk tale, men med litt godvilje er det veldig forståelig.

Norsk eksempel: [Lydklipp: se originalinnlegget for å høre]

Konklusjonen min er ganske enkel. Dette er et veldig spennende konsept, men det fungerer ikke veldig godt på en så liten skjerm. Jeg kan fort finne på å bruke det til å lese utenlandske aviser, men Aftenposten kjøper jeg like gjerne i butikken nedi gata her. Det blir en mer behagelig opplevelse, spesielt ettersom at artikkelvisningen ikke fungerer på norsk.

Heller ikke i La Prensa, avisa fra Panama jeg testet, fungerte artikkelvisningen. Der var titlene rett og slett ikke lenket, det var en ren PDF-utgave.

Men hvis de får fikset opp disse feilene – og Apple kommer med noe som kan ligne på en iPod Touch King Size eller noe slik – kan dette bli veldig spennende. Foreløpig er det vel stort sett en avansert PDF-leser med Retriever-funksjonalitet. Et veldig spennende konsept, og en artig idé – men langt fra perfekt. Men når Apple viser fram sin siste kreasjon onsdag 27. januar kan det hende vi snakker…

OPPDATERING: Før jeg begynte på denne bloggposten sendte jeg en e-post til utviklerne, hvor jeg lurte på hvorfor ikke norsk støttes fullt ut. I det øyeblikket jeg publiserte dette innlegget fikk jeg svar på e-posten.

I have escalated the problem with viewing Norwegian newspaper articles in text mode in PressReader application, to our technical team, who are actively working to fix it as soon as possible. We apologize for any inconvenience this may have caused.

Svar på supporthenvendelse innen 30 minutter, det noteres som et pluss i boka mi.

En haug med skjermbilder:

Mange har vel ment at internett skulle [...]]]> Selv om verden forandrer seg, tror jeg – i motsetning til mange andre – ikke at papiravisene står ovenfor overfor en snarlig død. Grammofonen skulle ta livet av levende musikk. Radioen skulle ta livet av papiravisene. TV skulle ta livet av både radio og papiraviser. Ingen av delene har skjedd.

Mange har vel ment at internett skulle ta livet av det meste. Musikkindustrien, TV, radio, aviser. Særlig papiraviser. Vel, jeg tror ikke noe på det.

Hva gjør avishusene for å sikre fremtidens avislesere?

Jeg er fullstendig klar over at verden er i endring, men jeg tror ikke papiravisene kommer til å dø, i alle fall ikke med det første. De kommer til å endres, og mange av avisene kommer nok til å dø. Men det skyldes ikke formatet, det skyldes innholdet.

Men de som ønsker å overleve, hva bør de satse på? De aller fleste avisene her i landet har mange felt hvor de har veldig mye å gå på. Men det viktigste er kanskje å sørge for at de unge leser aviser på papir. En av måtene de kan gjøre det på er gode studentrabatter.

Får avisene unge mennesker til å abonnere, er sjansen stor for at de fortsetter med det når de blir eldre. Da er det viktig å gi studentene gode priser, spesielt med tanke på hvordan studiestøtten er innrettet. (I studieåret 2009/2010 er studielån og -stipend 87.600 kroner, mens hvis vi ser på EU-normen for fattigdomsgrensa var den i 2005 på 127.000 kroner. Etter OECD-normen var den cirka 88.000 kroner i 2005.)

Altså, med lave studentpriser kan avisene lettere etablere adferdsmønster hos studentene. Blir du vant til å lese papiraviser til frokosten mens du studerer, er det lettere at denne vanen blir med deg når du skal ut i «den virkelige verden» også. Da skulle man jo tro at avisene hadde skikkelig gode studenttilbud, ikke sant?

Vel, jeg tok en sjekk.

Den eneste avisa som har gode studentpriser er Bergens Tidende med cirka 70 prosent rabatt, mens mange har lagt seg rundt 50 prosent.

Avisa Nordland, Klassekampen, Morgenbladet og Namdalsavisa har tydeligvis ikke spesielt lyst på studenter som kunder, og de ligger på rundt 25 prosent rabatt.

Klassekampen og Morgenbladet er dog i en litt annen klasse, ettersom de er aviser «for spesielt interesserte». Men det er jo Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land også, så det er kanskje ikke et gyldig argument.

Sunnmørsposten har tilsynelatende ikke lyst på studenter som abonnenter i det hele tatt. De har har kund 15 prosent studentrabatt.

Har avisene med lave studentrabatter gitt opp? Venter de på at fremtiden skal komme og dagens abonnenter dø ut, slik at de kan legge inn årene? Eller mangler de en bevisst tenking rundt dette?

Eller tenker de annerledes enn meg? Tenker de at folk abonnerer på avisa hvis de vil og har interesse av det, og at incentiver i form av rabatter ikke er nødvendig? Tenker de at nettet kommer til å ta over papiravisenes funksjon, og at papiravisa derfor er unødvendig?

Hva tror du?