Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Tag: adressa

Blogg for demokratiet

I vår skrev jeg en bacheloroppgave i journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Jadda, i andre semester av journalistikk-studiene, ikke i sjette. Tittelen på oppgaven var «Blogging i norske nettaviser», og målet var å finne ut hvordan norske nettaviser bruker blogger. Planen var å finne ut om det demokratiske potensialet som ligger i bloggene faktisk utnyttes.

Forsiden på bacheloroppgaven i journalistikk.

Forsiden på bacheloroppgaven i journalistikk.

Jeg merker nå at dette kan bli et innlegg for de spesielt interesserte, men det får så være. Dere andre får bare surfe videre, mens vi som faktisk synes dette er interessant kan kose oss i fred.

Continue reading

Fremtidens avislesere

Selv om verden forandrer seg, tror jeg – i motsetning til mange andre – ikke at papiravisene står ovenfor overfor en snarlig død. Grammofonen skulle ta livet av levende musikk. Radioen skulle ta livet av papiravisene. TV skulle ta livet av både radio og papiraviser. Ingen av delene har skjedd.

Mange har vel ment at internett skulle ta livet av det meste. Musikkindustrien, TV, radio, aviser. Særlig papiraviser. Vel, jeg tror ikke noe på det.

Foto: Fredrik Mandal / fmandal.no

Hva gjør avishusene for å sikre fremtidens avislesere?

Jeg er fullstendig klar over at verden er i endring, men jeg tror ikke papiravisene kommer til å dø, i alle fall ikke med det første. De kommer til å endres, og mange av avisene kommer nok til å dø. Men det skyldes ikke formatet, det skyldes innholdet.

Men de som ønsker å overleve, hva bør de satse på? De aller fleste avisene her i landet har mange felt hvor de har veldig mye å gå på. Men det viktigste er kanskje å sørge for at de unge leser aviser på papir. En av måtene de kan gjøre det på er gode studentrabatter.

Får avisene unge mennesker til å abonnere, er sjansen stor for at de fortsetter med det når de blir eldre. Da er det viktig å gi studentene gode priser, spesielt med tanke på hvordan studiestøtten er innrettet. (I studieåret 2009/2010 er studielån og -stipend 87.600 kroner, mens hvis vi ser på EU-normen for fattigdomsgrensa var den i 2005 på 127.000 kroner. Etter OECD-normen var den cirka 88.000 kroner i 2005.)

Altså, med lave studentpriser kan avisene lettere etablere adferdsmønster hos studentene. Blir du vant til å lese papiraviser til frokosten mens du studerer, er det lettere at denne vanen blir med deg når du skal ut i «den virkelige verden» også. Da skulle man jo tro at avisene hadde skikkelig gode studenttilbud, ikke sant?

Vel, jeg tok en sjekk.

Den eneste avisa som har gode studentpriser er Bergens Tidende med cirka 70 prosent rabatt, mens mange har lagt seg rundt 50 prosent.

Avisa Nordland, Klassekampen, Morgenbladet og Namdalsavisa har tydeligvis ikke spesielt lyst på studenter som kunder, og de ligger på rundt 25 prosent rabatt.

Klassekampen og Morgenbladet er dog i en litt annen klasse, ettersom de er aviser «for spesielt interesserte». Men det er jo Dagens Næringsliv, Dagsavisen og Vårt Land også, så det er kanskje ikke et gyldig argument.

Sunnmørsposten har tilsynelatende ikke lyst på studenter som abonnenter i det hele tatt. De har har kund 15 prosent studentrabatt.

Har avisene med lave studentrabatter gitt opp? Venter de på at fremtiden skal komme og dagens abonnenter dø ut, slik at de kan legge inn årene? Eller mangler de en bevisst tenking rundt dette?

Eller tenker de annerledes enn meg? Tenker de at folk abonnerer på avisa hvis de vil og har interesse av det, og at incentiver i form av rabatter ikke er nødvendig? Tenker de at nettet kommer til å ta over papiravisenes funksjon, og at papiravisa derfor er unødvendig?

Hva tror du?

Hva er poenget?

Av og til blir jeg oppgitt når jeg leser nettaviser. Det er mange grunner til å bli oppgitt, og en av dem er valg av vinklinger. Når du skal skrive en sak om at fossilet Ida har kommet hjem til Norge, hva er det da som er viktig? Spør du NTB og/eller Adressa.no er det da naturlig å skrive om Alexander Rybak!

Dette er vinklingen som ble valgt da NTB/adressa.no skulle fortelle sine lesere at fossilet «Ida» var kommet til Norge: «Mer populær enn Rybak»!

Dette er vinklingen som ble valgt da NTB/adressa.no skulle fortelle sine lesere at fossilet Ida var kommet til Norge: «Ida mer populær enn Rybak»!

Fra saken har jeg sakset følgende:

– Fantastisk. Vi er stolte over at vi har en stjerneforsker som Jørn Hurum i vår midte. Han har sikret Norge en verdenssensasjon og plassert oss på det internasjonale forskningskartet. Større norgesreklame enn Alexander Rybak, sa universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe ved presentasjonen av «Ida» for norsk presse på Naturhistorisk museum på Tøyen fredag ettermiddag.
Bjørneboe har nettopp kommet tilbake fra London og kan fortelle om enorm internasjonal interesse for funnet og dermed også for norsk forskning. På Google var det registrert ikke mindre enn 2 milliarder klikk på «Ida» og Hurum.

Adressa.no, 29.05.09

Herre. Ut fra denne uttalelsen finner man altså ut at tittelen naturligvis skal være «Ida mer populær enn Rybak», men det stopper ikke der.

Hvilke saker er det naturlig å lenke til når du skal liste opp relaterte saker? Et kjapt googlesøk gir følgende alternativer på adressa.no:

Men nei da. Se på dette:

Disse sakene er altså relatert til at fossilet «Ida» har kommet til Norge.

Disse sakene er altså relatert til at fossilet Ida har kommet til Norge. Ja vel, ja.

Nå er det lov å håpe at Adressa har et system som gjør at alle NTB-saker blir kjørt ut på nettsiden automatisk, og at de såkalte «relaterte sakene» er automatisk generert. Men likevel. Burde det ikke vært en viss kvalitetskontroll? Det tar ikke nettdesken mange sekunder å oppdage at noe skurrer i denne saken, gjør det vel?

Og dersom det er automatisk utrulling av saker, er ikke det et problem i seg selv? Hva med redaktørens ansvar? Hva med ansvaret overfor leserne i forhold til kvaliteten på sakene som publiseres? Og hva i all verden er det som får NTB til å vinkle slik i utgangspunktet? Klikkstatistikk? Kjendisstoff genererer jo klikk, Rybak er i vinden – og med denne Ida/Rybak-koblingen genererer vel saken flere klikk enn om det hadde vært en «normalt» vinklet sak. Men hva med leserne? Genererer denne saken fornøyde lesere?

Ikke her i gården. Da var det en befrielse å lese saken hos Aftenposten i stedet. En god sak med fakta om hva det dreier seg om, og viktigst av alt – ingen klikkgenererende Rybak-referanser.

Ikke engang Dagbladet eller VG Nett hadde klart å vinkle på Rybak i denne saken. VG Nett fikk riktignok inn et annet kjendisnavn i undertittelen, men apen Julius er likevel mer relevant enn Rybak.

– Dette er den mest berømte apen vi har. Julius er ingenting i forhold, sier Hurum med et smil.

Jørn Hurum til VG Nett, 29.05.09

Denne saken er å finne på flere nettaviser, blant annet Avisen Agder, Drammens Tidende og Harstad Tidende. Den finnes også hos Stavanger Aftenblad og ANBs Siste.no, men da i en mer forseggjort ANB-NTB-utgave med faktaboks og det hele.

Jeg har også sendt en e-post til journalisten som har skrevet saken, Arne Børcke, for å se om han har lyst til å komme med en kommentar. Saken oppdateres når/hvis jeg får svar.

© 2017 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑