Fredrik Mandal

Små biter av verden – som jeg ser dem

Category: journalistikk (page 2 of 2)

Hva tenker vi på?

Som dere kanskje vet er jeg nå student ved Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø. I det første semesteret skal vi gjennom tre grunnkurs: avis, radio og TV. Jeg startet på avisgruppa, og var ansvarlig redaktør for den første utgaven av avisa «Vindfang». Tipper opplaget var på et sted mellom 50 og 75, og et tyvetalls journalistspirer med og uten erfaring utgjorde redaksjonen.

Jeg ga lederen til nyhetsredaktøren, og skrev selv en litt lengre kommentar. Med tanke på at avisa har hele Bodø kommune som tenkt nedslagsfelt var det en veldig introvert og navlebeskuende kommentar, men siden det var første utgave følte jeg det passet fint.

Uansett, dette er den første kommentaren jeg har hatt på trykk noensinne:

Det ble jobbet hardt og lenge, men vi kom i mål til slutt.

«Vi er den fjerde statsmakt»

Hva tenker vi på?

Når du leser dette har vi jobbet hardt for å få første utgave av Vindfang ut på gata. Da synes jeg det er på sin plass å se litt innover i redaksjonen.

For hva er det egentlig vi tenker på? For en drøy måned siden startet over 70 unge og håpefulle på en bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Ikke alle av oss er like unge, og for å være helt ærlig er vel ikke alle like håpefulle heller. Men åkke som har vi startet på en treårig utdannelse til et yrke mange frykter er på veg inn i historiebøkene.

Finanskrisen har rammet mediebransjen hardt. Tall fra TNS Gallup viser at totalomsetningen i norske medier har sunket med 14,7 prosent i årets første åtte måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. I en fersk undersøkelse hvor 350 journalister i sju europeiske land ble spurt, svarte over halvparten at annonseinntektene hadde sunket med 10 prosent eller mer det siste året.

Over halvparten av de spurte i mener at finanskrisen i kombinasjon med «internettrevolusjonen» i media vil føre til at kvaliteten på innholdet vil synke på grunn av ressursmangel. Samtidig føler to av fem at den nye mediehverdagen fører til hardere arbeidspress, og at de må produsere mer enn tidligere. Nesten 30 prosent av de spurte jobber lengre dager nå enn tidligere.

Nå er vi altså over 70 personer som har startet på en treårig utdannelse. En utdannelse som forhåpentligvis ender med at vi får oss jobber i en av landets mange redaksjoner.

Tall fra TNS Gallup viser at stadig færre leser papiraviser. Spesielt de store løssalgsavisene VG og Dagbladet har mistet mange lesere det siste året, henholdsvis 79.000 og 80.000 lesere. Nordmenn er kjent som et avislesende folkeslag, men andelen personer som leser minst en avis hver dag har på ti år sunket fra 89 til 79 prosent.

Samtidig kuttes antall stillinger i redaksjonene over en lav sko. Dette gjelder ikke bare papir, radio og TV, det gjelder også nettavisene. VG Nett, landets mest lønnsomme og mest besøkte nettavis, har varslet at det vil komme kutt. Styret har bestemt at hver tiende stilling i den 100 personer store redaksjonen skal kuttes, til tross for protester fra de ansatte.

Så sitter vi her da, på Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Tre år fram i tid er vi ferdigutdannede journalister. Mange mener vi er på veg inn i en døende bransje. «Det er ikke for sent å snu, du kan fortsatt velge en annen utdannelse» er jeg vel ikke den eneste som har hørt.

Likevel mener jeg vi har gjort et fornuftig valg. Bob Dylan sa det allerede i 1963. «[Y]ou better start swimmin’, or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’.»

Mediebransjen er i stadig endring. Konjunkturene vil svinge også i framtiden. Behovet for journalister vil alltid være der, selv om mediene vi skal jobbe i endrer seg. Verden vil alltid trenge noen som kan bryte gjennom og fortelle om hva som skjer. Vi er den fjerde statsmakt, og noen må alltid passe på maktmenneskene.

Om våre saker publiseres på papir, radio, TV, internett eller gjennom andre kanaler som ennå ikke er oppfunnet er av underordnet betydning. Det viktige er at vi som skal bli gode journalister må være tilpasningsdyktige, og at vi produserer gode saker.

«Your old road is rapidly agin’. Please get out of the new one if you can’t lend your hand, for the times they are a-changin’.»

Allerede en drøy måned inn i studiet har vi vist at vi har noe å komme med. Du sitter nå med vår første avis i hendene. Vi kan love at det ikke blir det siste du hører fra oss. Pass opp, vi har kommet for å bli.

Og hvis dere lurer, slik ble avisas første forside:

Første utgave av Vindfang. (Versjon 2. Jeg må, litt flau, innrømme at jeg har lagt til g-en i hovedoppslaget som manglet da avisa gikk i trykken...)

Nestenfaksimile av første utgave av Vindfang.

Ja, i bildeteksten står det «nestenfaksimile». En faksimile er nemlig en «nøyaktig gjengivelse […] av dokument». Dette er ikke en faksimile av forsida som gikk i trykken, der manglet det nemlig en «g» i tittelen på hovedoppslaget. Jeg må ærlig innrømme at det var litt flaut å oppdage det da vi fikk avisa fra trykkeriet.

Tilbakemeldinger, positive og negative, mottas med takk, både på kommentaren og forsida.

Totalt fraværende – en oppsummering

Sommeren er over for lenge siden, og utenfor vinduet mitt er det i ferd med å bli høst. Og jeg har ikke blogget siden jeg startet sommerjobben i Trønder-Avisa. Og jeg som hadde så bra planer…

Uansett, det er for seint å gjøre noe med det nå. Sommeren ble ikke som planlagt, men den ble veldig bra. Jeg sitter igjen med mange gode minner, og er en utrolig mengde erfaringer rikere. Som vanlig stortrivdes jeg i Trønder-Avisa, og fikk mange utfordringer og stor variasjon i stoffområdet. Et par av disse erfaringene har jeg planer om å blogge om etter hvert, men det får vente til en annen dag. I kveld er det sommerens store sak jeg skal skrive om.

Sommerens sak

Saken som gjorde sterkest inntrykk var etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir, en eldgammel militærleir påbegynt i 1916, milevis fra tettbebyggelse. Det bor et par naboer et par kilometer unna, og det er ca. 26 km ned til Verdal sentrum. Der ville et privat selskap etablere asylmottak.

Etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir i Verdal.

Etableringen av asylmottak i Vaterholmen leir i Verdal. Faksimile: Trønder-Avisa.

Vi var de første som snappet opp saken, og kjørte ganske stort på den en stund. Første oppslag kom lørdag 6. juni, etter at formannskapet i Verdal ble informert om planene onsdag 3. juni. Torsdag 11. juni kjørte vi en sak på en sosialantropolog med spesialkompetanse på asylfaglige problemstillinger, som mente at det ville være galskap å legge et asylmottak til Vaterholmen.

Interkommunalt forslag nedstemt

Torsdag 12. juni var også den dagen Utlendingsdirektoratet (UDI) var på befaring. Dagen etter kom vi med saken om at Vaterholmen leir var eneste alternativ i Midt-Norge. Tirsdag 16. juni skrev vi at UDI hadde godkjent planene, og at det ville bli etablert asylmottak fra 1. juli. UDI fattet altså sin beslutning mandag 15. juni, 12 dager etter at politikerne i vertskommunen var blitt informert om saken. Uten at lokalpolitikerne hadde noe de skulle ha sagt.

Mindre enn ett år tidligere var et forslag oppe i kommunestyrene i Levanger og Verdal om å etablere et felles kommunalt asylmottak midt mellom de to tettstedene. Rett ved E6, cirka 6 kilometer fra Levanger sentrum og cirka 5 kilometer fra Verdal sentrum. Den gang ble forslaget stemt ned. Noe av tanken bak det forslaget var å komme private aktører i forkjøpet – og på den måten både ha kontroll over lokaliseringen av et eventuelt mottak, og å få de inntektene som nå går til den private aktøren. Dette forslaget ble altså nedstemt, og stemningen blant noen av politikerne i Verdal var ikke akkurat god da nyheten om det private mottaket kom.

Kickstart på sommeren

Det var en sak som engasjerte mange lesere, og min første nyhetssak som hovedoppslag på forsiden. To ganger, faktisk. Det var en sterk sak som påvirker mange mennesker, og det var mange sterke meninger om etableringen.

For en sommervikar som et par måneder senere skulle starte på journalistutdannelsen var dette en kickstart på sommeren.

Se sakene:

På plass i Bodø

Nå er jeg på plass i Bodø, hvor jeg har kommet en måned ut i en bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Bodø (HiBo). Så langt trives jeg veldig godt, selv om det har vært mye gammelt og lite nytt så langt. Men innimellom kommer det viktige ting, og da er det viktig å være på plass og å følge med. Denne uka har vi startet med grunnkursene, hvor vi får innføring i avis, radio og TV. Nettavis kommer først til våren.

I tillegg til å ha lært en god del har jeg hatt noen interessante diskusjoner med faglærere. Men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. For nå får det holde med å si at Bodø er en bra by, bachelor i journalistikk ved HiBo virker lovende, og at jeg har fått et par frilansoppdrag for Avisa Nordland.

Ønsket om å bli journalist

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist.

På trykk i T-A 30.01.06, min første sak som journalist. Dessverre (?) finnes ikke saken på nett lenger.

Jeg har visst det lenge. Det er journalist jeg skal bli når jeg blir stor. Helt fra da jeg første gang ble spurt om jeg kunne ta noen bilder og skrive noen ord for Trønder-Avisa første gang. Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle til Namsos den kvelden for å ta bilder av Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på oppdrag fra UKM. Så ble jeg spurt av Trønder-Avisa om jeg kunne ta bilder og skrive litt for dem i tillegg. Da var det gjort.

Siden har jeg jobbet som frilanser for Trønder-Avisa, helt fram til jeg flyttet til Bergen i august 2007. I begynnelsen var det fotograferinga som drev meg, etter hvert ble jeg mer glad i selve skrivingen. Jeg har jobbet både som dedikert fotograf og dedikert journalist, men flest oppdrag hadde jeg som begge deler. Hovedvekten var som kulturjournalist, men sommeren 2008 fikk jeg et sommervikariat i Trønder-Avisa som nyhetsjournalist, med innslag av kultur innimellom. Nå til sommeren skal jeg igjen være sommervikar i Trønder-Avisa, denne gang som både nyhets- og kulturjournalist.

Men jeg har aldri tenkt på å studere journalistikk. Det vil si, jeg har tenkt på det, men jeg har ikke hatt lyst. Selv om det er journalist jeg skal bli, har jeg fram til for en måned eller to siden tenkt at journalistutdanningen er for smal. Derfor har jeg studert statsvitenskap ved NTNU. Så ble det et semester spansk i Nicaragua. Og nå sist begynte jeg på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi ved UiB. Og i alle fall siden 2006 har jeg studert for å bli journalist, men jeg har ment at det er en for «smal» utdanning, med for få muligheter etterpå. Og mediebransjen har jo ikke akkurat blomstret de siste årene.

Derfor ble jeg litt paff da jeg nylig kjente at det var journalistutdanningen som fristet meg. Det var etter å ha lest et blogginnlegg av Julie Andersen (blogg/twitter). Julie er journaliststudent ved HiO, og hun skrev om det å være «på vei inn i en døende bransje»:

It’s not too late, Julie. Min amerikanske venninne, som har samme navn og yrke som meg, har praksis i en stor amerikansk avis med økonomiske problemer. […] Erfarne kollegaer klapper den nyutdannede praksisstudenten på hodet: Du er på vei inn i en døende bransje. Du er ung. Det er ikke for sent å velge en annen karriere.

I Norge diskuteres avisdød, økt pressestøtte og egen krisepakke til mediene. Finanskrisen gjør vondt verre […]. Leserne slutter å abonnere og leser heller på internett. Der skal det ti lesere til for å oppnå samme annonseinntekt som én papirabonnent, i hvert fall i følge Dagbladets John Olav Egeland.

Likevel har jeg begynt på journalistikkutdanningen på Høgskolen i Oslo. Jeg tror nemlig ikke journalistikken er død. Papirprodusenter og avistrykkere går en vanskelig tid i møte, men verden vil alltid trenge gode journalister.

Sakset fra http://www.espen.com/julie/archives/2009/03/papiraviser_dr.html, først publisert på http://journalen.hio.no/ettertanke/article90292.ece

Det resulterte blant annet i et oppslag på Journalisten.no, journalistenes fagblad her på berget. Julie skal ha praksisplass hos Teknisk Ukeblad fra mai, og senere sommerjobb samme sted – så vidt jeg har forstått det, blant annet på grunn av innlegget jeg ble inspirert av.

Jeg skylder Julie Andersen en stor takk. Det samme gjelder mange andre, blant dem Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad, og andre jeg følger på twitter og/eller deltar i debatten om journalistikkens framtid. Dere har åpnet mine øyne.

Nå skal jeg studere noe jeg vet at jeg kommer til å trives med, noe jeg ser en hensikt med å studere. Jeg så også hensikten med å studere samfunnsøkonomi – det var jo for å bli journalist. Men nå gjør jeg alvor av det, og har søkt journalistikk til høsten. Sayonara, samfunnsøkonomi – du er et godt grunnlag å ha med seg videre, men ikke riktig vei for meg å gå akkurat nå.

Newer posts

© 2019 Fredrik Mandal

Theme by Anders NorenUp ↑