Jeg har i helga lagt inn en haug med innlegg, masse bilder og en video. Hvis [...]]]> Av og til er det greit å få luftet ut litt kreativitet. Kreativitet er jo som regel ikke gøy med mindre det kan deles med andre. Derfor opprettet jeg for en tid tilbake kreativbloggen min. Den finner du på http://kreativ.fmandal.no/.

Jeg har i helga lagt inn en haug med innlegg, masse bilder og en video. Hvis du har lyst til å se kan du vel ta turen over?

Ett av innleggene i kreativbloggen er med bilder av Eir Inderhaug. Hun var intervjuet i Aftenposten på fredag, og da jeg leste den saken kom jeg på et par bilder jeg ikke hadde lagt ut på Flickr en gang. De finner du nå i dette innlegget i kreativbloggen.

Jeg skriver greit, og jeg tar ganske gode bilder. Men det kunne jeg [...]]]> Selv om jeg er veldig glad i papir som formidlingsform, altså papiraviser, jobber jeg nå for det meste på nett. Og jeg trives veldig godt på nett. Men jeg får ikke utnyttet potensialet som ligger i nettet, ettersom jeg ikke er allsidig nok.

Jeg skriver greit, og jeg tar ganske gode bilder. Men det kunne jeg like gjerne ha gjort på papir som på nett.

I nettet ligger det uante muligheter, og jeg tror at jeg må bli mer allsidig for å klare å utnytte potensialet som ligger der. Derfor følger jeg spent med på hva som skjer rundt om i verden.

En av de store inspirasjonskildene mine heter Eirik H. Urke. Han er kjent for de fleste i twitteruniverset, men kanskje ikke like kjent for resten av verden. Han er en god fotograf, og han er en av de som utvikler fotojournalistikken her på berget.

Hans siste prosjekt er et gigapikselbilde av Tromsø. Han har lagt ut flere gigapikselbilder tidligere, men med Tromsø tok han det til et nytt nivå. Omlag 2.200 enkeltbilder tatt med en Canon EOS 40D og et objektiv med 300 mm. Tilsammen blir det 13,3 gigapixler. Helt vilt imponerende resultat, sjekk det ut selv på gigapix.no.

Min gode kollega Johan Arnt Nesgård i Trønder-Avisa har forresten også laget gigapikselbilder. Han har laget fra flere steder rundt omkring i Nord-Trøndelag. De finner du på www.t-a.no/gigapix/.

Men Urke lager også mye annet tøft, og jeg anbefaler at du bruker litt tid på Gigapix.no for å se deg rundt. Sjekk spesielt ut disse:

• Hurtig-gigapikselbilde av Stoltenberg 2-regjeringen
• Panoramabilde fra Marit Larsens konsert på Øya i sommer
• Panoramabilde med lyd fra kunngjøringen av Nobels fredspris
• Soundslide fra Hovefestivalen 2008

I tillegg er Urke en veldig god fotograf, noe som selvsagt er en forutsetning for å klare å ta fotojournalistikken videre. Har du for eksempel sett bilder fra «Skal vi danse» i Dagbladet eller på Dagbladet.no i år? De er det Urke som har tatt. Det samme gjelder videointervjuene DB publiserer. Urke publiserer selvsagt selv på gigapix.no.

Og han deler av kunnskapen sin. På Gigapix og på twitter deler han ut tips og triks, slik at vi som har lyst kan lære av ham.

Nå merker jeg at dette ble en veldig o-store-Urke-post. Det var ikke meningen, men han er den som – så vidt jeg vet – gjør mest for å bringe fotojournalistikken videre her i landet. Har du tips om andre fotografer i samme gate er jeg takknemlig om du legger igjen en kommentar, enten her eller på twitter.

Men altså. Det jeg ville si med dette innlegget er at jeg ønsker å utvikle meg som journalist, og spesielt som nettjournalist. Da tror jeg mange av teknikkene Urke bruker er en veg jeg bør gå. Og ved å studere journalistikk ved Høgskolen i Bodø har jeg i høst vært gjennom grunnkurs i avis og radio, og skal neste uke ut i grunnkurs TV. Til våren er det grunnkurs nett.

Dersom jeg klarer å ta med meg kunnskapen fra disse grunnkursene ut i den virkelige verden – ut i praktisk journalistikk for nett, tror jeg at jeg kan bli en sabla god nettjournalist. En allsidig journalist som kan bidra til å fortelle historiene på en mer spennende måte enn i bare tekst og bilde. Bevegende bilder, lyd, stillbilder og tekst satt i sammenheng.

Verden er spennende, mulighetene er uante.

For det første kan jeg ikke video, og for det andre kan jeg ikke å bruke videofunksjonen på 7D-en. Men jeg må prøve [...]]]> Canon EOS 7D har mulighet for å ta opp video i full HD. Jeg testet det da jeg var på jobb på Nødutgangfestivalen for AN, uten å legge alt for mye i det.

For det første kan jeg ikke video, og for det andre kan jeg ikke å bruke videofunksjonen på 7D-en. Men jeg må prøve for å kunne lære, og jeg tok derfor noen korte snutter fredag kveld.

Jeg har kjørt disse inn i Premiere, slått snuttene sammen og lagt på artistnavnene, og deretter eksportert det hele til en YouTube HD-video. Det betyr at jeg gikk fra den originale 1920×1080-oppløsningen, og ned til 1280×720.

Uansett, her er klippet:

Husk å se i fullskjerm for å få mest mulig kvalitet…

Jeg er imponert både over bildekvaliteten (til tross for at klippene er en smule feileksponerte) og lydkvaliteten. Det var til tider svært mye lyd, men den «peaket» ikke. Merk at jeg ikke brukte mikrofon, bare den som er innebygd i kameraet. Når jeg lærer meg å bruke video til noe fornuftig kan jo dette bli riktig så bra, eller hur?

Den første konklusjonen min er at jeg må lære meg hvordan jeg eksponerer for film, og at jeg ikke må zoome. Og i alle fall bruke manuell fokus dersom jeg zoomer. Og selvsagt at jeg må bruke monopoden når jeg tar opp film. Disse enkle grepene kan gjøre videosnuttene utrolig mye bedre, så jeg får prøve det til uka.

For ikke å glemme at jeg må lære meg å redigere videoer. Noe så enkelt som å fade lyd og å lage overganger hadde jo vært en god start. Har du tips til hvor jeg kan lære mer om Adobe Premiere Pro er det fint om du legger igjen en kommentar.

Hva synes du?

Lightroom: RAW-behandling i Lightroom, verktøyet jeg bruker til vanlig.

Filstørrelsen er betraktelig større, noe som jo er naturlig ettersom RAW-bilder inneholder mye mer informasjon enn JPEG. I kveld hadde jeg med 7D-en på jobb for første gang, og siden [...]]]> Jeg digger RAW. Råformatet gir utrolige fordeler over vanlig JPEG. Men det kommer selvsagt til en pris.

Lightroom: RAW-behandling i Lightroom, verktøyet jeg bruker til vanlig.

Filstørrelsen er betraktelig større, noe som jo er naturlig ettersom RAW-bilder inneholder mye mer informasjon enn JPEG. I kveld hadde jeg med 7D-en på jobb for første gang, og siden det var mange artister som skulle spille bestemte jeg meg for å ta bilder i mRAW. Det gir en oppløsning på 10 megapixler, mot 18 megapixler i vanlig RAW (12-15 MB mot 22-25 MB). Siden mitt gamle kamera, Canon EOS 350D, har 8 megapixler, er 10 greit i denne omgang. Bildene skal bare brukes på web og i avisa, de skal ikke trykkes opp i plakatstørrelse.

Før i tida var 4GB mer enn nok til en lang kveld med knipsing, men nå holder det ikke lenger. Nå må jeg ha mye, mye mer. Selv om jeg tok bildene i mRAW fikk jeg plass til litt over 200 bilder og noen få filmsnutter på 4 GB-brikken. Hadde jeg droppa filminga hadde jeg vel fått plass til 100 bilder ekstra. Her om dagen fylte jeg opp med RAW-bilder i full størrelse, og da ble det plass til ca. 150 bilder på brikken. Men nok om det.

Feilmelding fra Photoshop

Problemet oppsto da jeg kom hjem og skulle behandle bildene. Adobe Camera RAW Update 5.5 (den nyeste versjonen) støtter 7D-ens 18 megapixler store RAW-bilder – men ikke mRAW med 10 megapixler. Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg nok løpt og kjøpt et større minnekort i løpet av dagen. Men det gjorde jeg jo ikke…

Men at mRAW ikke støttes betyr  at jeg ikke fikk åpnet bildene på Mac-en min. Ikke i Photoshop, ikke i Lightroom, ikke i Preview. Når bilder skal leveres og brukes til noe er det ganske krise…

Det finnes en løsning på alle problemer, og løsningen på dette problemet heter Digital Photo Professional og kommer fra Canon. Det ligger på en av CD-ene som fulgte med kameraet, og det reddet skinnet mitt i kveld. Det ble en lang omveg og uvant arbeidsflyt, men det gikk ganske greit. Jeg liker ikke at arbeidsflyten min blir kastet fullstendig på hue og ræva ut døra, men sånn kan det gå.

Digital Photo Professional: Programmet fra Canon som redda meg i kveld...

Forhåpentligvis kommer det snart en ny oppdatering, hvor alle RAW-formatene fra 7D støttes fullt ut. Før jeg får kjøpt meg nye minnekort får jeg enten justere hvitbalansen på forhånd og ta JPEG, eller klare meg med Digital Photo Professional. Når man må velge mellom to onder er det ikke lett å velge…

Uansett, det er hvitbalansen som kanskje er den viktigste grunnen til at jeg bruker RAW. Se på dette eksemplet, hvor på bildet til høyre har foretatt én justering – to klikk med musa – så forstår du hvorfor. Bildet ble tatt med AWB (Auto White Balance), og kamera generelt sett bommer ofte på AWB. Selv om bildet er tatt med 350D-en, forstår du poenget mitt.

Til venstre er bildet slik det kom ut av kameraet, til høyre har jeg klikket med musa to ganger.

Jeg tar også med et bilde jeg tok i kveld, bare for syns skyld:

Second Reality: Selv om jeg ikke setter på eksperimentell synthpop (!) når jeg skal høre på musikk gjorde kameraet jobben og vel så det! (Kamera: Canon EOS 7D. Objektiv: Sigma 18-50mm F2.8 EX DC Macro. Lukkertid: 1/125 sek. Blender: f/2.8. ISO: 1600. Brennvidde: 18 mm.)

Bare så det er sagt; etter å ha hatt med kameraet på sin første jobb har jeg bare blitt enda mer glad i kameraet mitt.

Som nevnt filmet jeg også noen snutter, skal se om de kan legges ut i løpet av helga.

Men med 7D-en blir det forhåpentligvis en annen verden. Derfor har jeg [...]]]> Jeg har i dag gått fra en Canon EOS 350D, kjøpt i 2005, til en helt ny Canon EOS 7D. En av grunnene til at jeg oppgraderte er at 350D-en støyer mye på høy ISO. Jeg har aldri turt å bevege meg over ISO800.

Men med 7D-en blir det forhåpentligvis en annen verden. Derfor har jeg gjennomført en kjapp test i dag, hvor jeg satte kameraet på P (altså program – nesten auto, men ikke helt…) og justerte ISO-en for hver eksponering. Fra 100 til 12800. (12800 er forøvrig «utvidet» ISO, altså såvidt jeg har forstått ikke skikkelig kalibrert.)

Her er bildene, fra ISO 100 til ISO 12800. Bildet til venstre er et utsnitt på 500×500 px, altså et 100%-crop av de 18 megapixlene kameraet yter. Bildene til høyre er først skalert til 1500×1000 px (en ganske standard webstørrelse), og deretter har jeg tatt ut 500×500 px av disse igjen.

Resultatene ser du her:

Mitt førsteinntrykk er at ISO 3200 fungerer brillefint, 6400 er akseptabelt og 12800 kan brukes når nøden er stor. Når jeg sier brukes, mener jeg at bildene holder mål til mitt bruk. Mitt bruk er altså nyhestbruk, både på papir og nett. Til det holder dette mål – så vidt jeg kan se så langt.

Men det første inntrykket jeg fikk av kameraet var det jeg synes er noe av det viktigste. Nemlig lyden! Når kameraet tar bilder lager det veldig god lyd, og med åtte bilder i sekundet er lyden også imponerende rask. Det føles godt å ta bilder med dette kameraet!

Kommer tilbake med mer senere, nå skal jeg prøve å lære meg hvordan jeg får utnyttet noen av mulighetene dette kameraet gir.

Jeg oppdaget nå at jeg ikke har noen form for lightbox på bloggen min. Det skal jeg fikse, men akkurat nå må jeg løpe… Oppdatert 23.10.09 16.25: Nå har jeg fått lagt til en form for Lightbox, men jeg er ikke helt happy med den. Den får duge til jeg finner noe bedre (altså en med automatisk tilpassing av bildestørrelsen…).