Drømmen handler om en av de største ismene som rider landet vårt. Den handler om i forhold til-ismen.

«I forhold til» har gjennomsyret språket vårt. Jeg bruker det selv fra tid til annen, men prøver å bite meg hardt i tungen hver gang.

Regelen er enkel: kan «i forhold til» byttes ut med «sammenlignet med»? Hvis svaret på spørsmålet er ja blir setningen som regel mye bedre om du faktisk bytter. Er svaret nei skal du ikke bruke «i forhold til», men i stedet finne et uttrykk som passer.

Det krever ikke så mye, men om vi alle sammen gjør vårt blir verden plutselig et bedre sted.

(Dette innlegget ble skrevet i romjula, men av en eller annen merkelig grunn bare lagret som en kladd. Så tolk det som en litt forsinket romjulsdrøm, om du vil.)

Profilen min lød som følger:

Student, nerd, livsnyter, (analog) fotograf, journalist, sportsidiot, Guitar Hero-helt, tenker, dranker, leser, skribent, språkelsker, etc.

Alt dette er selvsagt sant, kanskje med unntak av Guitar Hero-helt. Det begynner å bli en stund siden sist jeg spilte Guitar Hero nå, men jeg var min egen helt og bedre enn mine venner en stund. Kanskje er jeg det fortsat?

Uansett. Nå er profilen oppdatert. Det er ikke de helt store endringene, men de teller likevel.

Jeg er nå:

Journalist, student, nerd, fotograf, internettinnbygger, tenker, språkelsker, glad skattebetaler, livsnyter, dranker, skribent, sportsidiot, trønder, etc.

Borte er statusen som Guitar Hero-helt. Det er også analog-delen av fotografen i meg. Jeg har fortsatt en god samling analoge kamera, men tida mellom hver gang jeg tar bilder på film øker. Det samme gjør selvfølgelig tida mellom hver gang jeg fremkaller film. Derfor måtte den delen ut.

Men det viktigste var å få inn et noen nye ting, samt å reorganisere hele lista. Jeg er mer journalist enn jeg er student, og så videre. Til en viss grad.

Men uansett. De nye tingene:

• internettinnbygger
• glad skattebetaler
• trønder

Jeg lever mitt liv på nettet. Selv om ikke alt er offentlig og selv om du ikke får ta del i alt, er mye av livet mitt online.

Jeg betaler min skatt med glede. Selv om jeg gjerne skulle hatt hver eneste krone selv, ser jeg verdien av å dele. Som Frank M. Rossavik skrev i Morgenbladet 7. mai 2010:

Pensjonert statsmeteorolog Vidar Theisen sa en gang i et intervju at han ikke krevde minstefradrag fordi han så gjerne ville bidra litt ekstra til fellesskapet. Helt der har ikke jeg vært. Men skatt har jeg alltid betalt med sinnsro, og uten å bruke mange kalorier på å finne lure fradrag. For min del kan skattene gjerne også økes, hvis det gir bedre offentlige tjenester.

Og jeg er selvsagt trønder. Av hele min sjel. Selv om jeg ikke alltid oppfattes sånn, så er jeg det når du kommer til bunns.

Men det er ikke alltid man vender tilbake til kladdene. Jeg har tre liggende nå. Tre kladder som kunne ha blitt gode blogginnlegg, men som nå har blitt liggende for lenge i kladdmappa.

Hvorfor hemmeligholde?

Det eldste er «Hvorfor hemmeligholde?». Et innlegg om hvorfor journalister ikke vil fortelle hva de stemmer, og hvor lurt det egentlig er. Om det ikke hadde vært bedre med full åpenhet. Jeg lagret kladden siste gang 17. september 2009, tre dager etter valget.

Det som satte meg i gang var saken «– Det forteller jeg ikke» på Journalisten.no. En sak om at svært få redaktører og journalister ville si hva de stemte. Jeg tenkte at åpenhet er bra, så hvorfor hemmeligholde? Men jeg kom aldri så langt at jeg skrev ferdig.

Minaretforbud

Det andre innlegget har tittelen «Minaretforbud». Det lagret jeg siste gang sent på kvelden 16. desember 2009. Kladden starter med to definerende setninger: «Et innlegg utenom det vanlige. Jeg tar stilling til et politisk spørsmål!»

Årsaken til at jeg ville skrive innlegget var en NTB-artikkel om at 31 prosent av de spurte i en landsomfattende spørreundersøkelse sier at de ønsker et forbud mot muslimske bønnetårn, minareter, i Norge. Saken stammet egentlig fra Aftenposten.

Jeg hadde tenkt å fortelle om hvor negativt jeg reagerte på trangsyntheten til 31 prosent av de spurte i undersøkelsen. Men så langt kom jeg aldri.

Rydd forsida

Den siste kladden er fra 6. januar 2010. Det bærer tittelen «Rydd forsida». Starten er «Av og til kommer norske medier med sjokkerende nyheter. Gode, gammeldagse «breaking news». Rydd forsida, stop pressa!»

Igjen var det en NTB-artikkel som sto for inspirasjonen. En NTB-artikkel som ble gjengitt i utallige nettaviser og mange papiraviser. Trønder-Avisa trykte også artikkelen langt bak i avisa under «Godtfolk»-seksjonen. Artikkelen finner du bl.a. på RBnett.

Saken handlet om at Bjørnstjerne Bjørnson-biograf Edvard Hoem ikke var i tvil. «Bjørnson er en feiring verdig».

Herre min hatt. Rydd forsida!

Jeg stoppet skrivinga, rydda aldri forsida mi for den saken heller.

Jeg har aldri sett et mer imponerende byggverk enn Panamakanalen. «Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne», står det på Wikipedia. Siden jeg ikke har ingeniørkompetanse nok til å påstå at det fortsatt er det, får jeg bare si at kanalen er sykt imponerende den dag i dag.

Gatun Locks, på den karibiske sida av Panamakanalen. (Foto: lyng883 / CC BY 2.0)

Det knappe året jeg bodde i Panama (august 2002 til juli 2003) presterte jeg å ikke dra for å se på slusene en eneste gang. Jeg kjørte over kanalen utallige ganger, ettersom jeg måtte krysse den for å komme meg inn til Panama City, men jeg så aldri slusene. Å kjøre Puente de las Americas («Bridge of the Americas») over kanalen er jo omtrent som å krysse ei vanlig elv eller noe slik…

I ettertid har jeg vært i Panama tre ganger. På begge de to første returene mine dro jeg for å se på slusene, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det den tredje gangen. Neste gang blir det helt sikkert en ny slusetur!

Men i mellomtida, mens jeg drømmer om Panama, har jeg sluppet løs geeken i meg. Med hjelp av Automator, QuickTime og litt kjapp videoredigering har jeg fanget opp 24 timer av kanalens liv. Autoridad del Canal de Panamá (Panama Canal Authority), de som har ansvaret for kanalen, har satt opp fire webkamera langs kanalen.

Miraflores-slusene like ved Panama City (Stillehavet), utvidelsesprogrammet, Puente Centenario («hundreårsbrua», ei bru som ble bygget etter mitt år der), og Gatún-slusene like ved Colón på den karibiske siden. Kameraene ved slusene er i «HD», altså 1024×768 pixler, mens de to andre er i 640×480 pixler.

Jeg satte opp Automator til å laste ned bilder fra kameraene én gang i minuttet, og lot den drive på i 24 timer. Totalt ble det 5026 bilder. Med litt redigering og 60 bilder per sekund ser ett døgn langs Panamakanalen slik ut:

PS: Naiv som jeg er la jeg på låta «Panama» av Van Halen. (Ikke fordi den har noe med landet Panama å gjøre, den handler faktisk om en bil, men fordi det var en av låtene vi spilte høyt da vi var på roadtrip i Panama i 2006. Så det så. Good times.) Men selvsagt ble jeg anklaget for å ha brutt copyrightlover i det jeg lastet opp. YouTube har visst en automatisk sanggjenkjenningsalgoritme av noe slag. Så da ble det noe crappy YouTube-musikk i stedet…

Montasje basert på skjermdumper fra Twitter og gilde.no

Hva er det egentlig som skjer? Det er så utrolig mye rart som skjer for tida som er hinsides all fornuft.

Jeg trodde vi hadde nådd et lavmål i verdenshistorien da «Smurfehits» var den store landeplagen for mange år siden. Men det var jo bare en myk start på hele sulamitten.

«Hits for kids». Trenger jeg si mer?

«Olsenbanden» var jo ikke nok, «Olsenbanden jr.» måtte jo komme. Som om ikke «Melodi Grand Prix» var nok av pinlige musikkonkurranser, så var det jo en glup type som fant ut at «Melodi Grand Prix jr.» var en sabla god idé.

Ikke få meg startet på ting som «Idol» og «X Faktor», eller andre såkalte «realityserier».

Hvor tar de det fra? Og hvem betaler lønna til menneskene som finner opp slikt?

Men det stopper ikke der. Det er ikke bare film og musikk det køddes med over en lav sko for tida. Du trodde Grandiosa var latmannsmat? Det gjorde jeg også før i tida. Helt til Toro lanserte pannekakerøre på pose. Tilsett vann, og røra er klar. Så kom ferdig pannekakerøre, du trengte ikke engang å tilsette vann lenger.

Men du måtte fortsatt steike pannekakene selv, og det er jo for mye, ikke sant? Selvsagt, ferdigstekte pannekaker måtte jo komme. Sleng dem i mikroen og middagen er klar.

Siste skudd på den forskrudde stammen? Ferdigstekt kjøttdeig. Den kommer i to smaker: «Stekt kjøttdeig med bolognesesaus» og «Stekt kjøttdeig taco». Ironisk nok tar det lenger tid å varme den ferdige kjøttdeigen enn å steike vanlig. Dessuten, hvis du ikke er kokk nok til å steike kjøttdeig kan du godt sulte for min del.

Hvor går vegen videre? For å være helt ærlig – hvis det fortsetter slik vil jeg ikke vite det.

Men gjør vi alle vårt kan vi kanskje snu utviklinga, og redde det lille som er igjen av den anstendige delen av verden.

For å lage en passe porsjon pannekaker trenger du fire til seks egg, en liter melk, åtte til ni desiliter mel, et par spiseskeier sukker og en dæsj smør. Pisk sammen egg og melk, tilsett mel til røren er passe tykk, og la den stå en stund før du steiker den i en middels varm steikepanne med smør.

Nyt det. God mat, og god samvittighet. Du er med og gjør verden til et bedre sted.

Den starter fredag 29. mai. Da har jeg semesterets siste eksamen, og går ut i sommerferie! Ferien, som er lørdag, søndag og mandag, skal brukes til flytting. Jeg må ut av hybelen i løpet av søndag, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av sakene mine. Kanskje skal jeg til Bodø til høsten, kanskje blir jeg i Bergen. Derfor må jeg finne lagerplass, men det ordner seg.

Tirsdag 2. juni begynner jeg i sommerjobben. Da skal jeg jobbe i nyhets- og kulturredaksjonen hos Trønder-Avisa. En jobb jeg trives svært godt i, hvor jeg får utfolde meg som det jeg trives best som – nemlig journalist.

Onsdag 15. juli reiser jeg, dama og hele familien min til Anfi del Mar, Gran Canaria. Mens resten av gjengen skal være der to uker, har jeg (og dermed også dama) bare tid til én uke. Torsdag 23. juli er jeg tilbake i jobb igjen, klar for nye utfordringer og muligheter i Trønder-Avisa, frem til skolen begynner igjen i siste halvdel av august.

Kort oppsummert: en perfekt sommer er en sommer hvor jeg får jobbe som altmuligjournalist i Trønder-Avisa. Legg til litt tid med venner og familie, en sydentur samt fisking og friluftsliv, og sommeren er perfekt.

Sommerjobben har jeg forresten tenkt å blogge mer om, og håper den blir det sentrale temaet på bloggen min i sommer. Men mer om det senere, må nemlig gå noen flere runder med redaktørene før alt blir klart i forhold til sommerens blogging.

Hei verden! Jeg er her igjen!

Så er vi i gang igjen, da. Nytt design, nytt innhold. Samme adresse, samme person. Stort sett samme person, i alle fall.

De som har fulgt med meg en stund (hei, mamma!) legger først merke til at bloggen er rød, ikke blå. For første gang er jeg bevisst på fargene jeg bruker. I det minste litt bevisst. Kanskje ikke helt, og kanskje ikke helt gjennomtenkt. Men rødt gjør seg bedre enn blått denne gangen.

Andre oppdager nå for første gang denne siden. Velkommen skal dere være. Her har jeg planer om å skrive om ting som opptar meg. Det er mye rart som opptar meg, bare så det er sagt. Har du fulgt meg på twitter har du vel lagt merke til at fotball er en av disse tingene. Rosenborg er favorittlaget, og likevel er altså rødt fargen på bloggen. Vel, det er mye sort og hvitt her, bare så det er sagt. Og når vi først er inne på det, det må vel sies at hjertet banker for Manchester United også.

Noe annet som opptar meg er språk og bilder. Jeg er glad i språk, og spesielt glad i ord satt i en sammenheng – enten det er på papir eller skjerm. Tidligere har jeg vært en større tilhenger av ord på papir enn på nett, kanskje vel preget av «opinionen» og fordommer. Nå har jeg åpnet øynene litt mer, blant annet takket være folk på twitter. Men det skal jeg ikke skrive om nå, det kommer senere. Dette er bare et «Hei, verden. Her er jeg»-innlegg som får bloggen i gang. Bloggen jeg ikke nødvendigvis skriver for å stikke hodet mitt så mye fram, men for å få utløp for noen av tankene som surrer rundt i hodet mitt.

Men alt i alt kommer jeg altså til å skrive om ting som opptar meg her. En kjapp (og på ingen måte utfyllende) liste over ting som opptar meg:

• språk
• media
• journalistikk
• internett (ja, med liten «i». Jeg og Språkrådet er ikke helt enige…)
• foto
• fotball
• teknologi
• rettferdighet

I tillegg kommer vel mange andre saker og ting. Du kan forresten lese litt mer om bakgrunnen for både meg og bloggen min, dersom du ønsker det.