Bokanmeldelse av Frank Rossavik: «En god story – En biografi om Kåre Valebrokk» (Spartacus forlag)

En god story – En biografi om Kåre Valebrokk, skrevet av Frank Rossavik og gitt ut på Spartacus forlag.

MYTEOMSPUNNET: Biografien om Kåre Valebrokk kunne like godt ha fått tittelen «Mannen og mytene». Det er få andre personligheter i Norge det er knyttet så mange myter til som ham. Kanskje ikke så rart, ettersom Valebrokk selv gjorde lite for å knuse mytene mens han levde. Tvert imot, han bygget opp under mange av dem selv. Ett av hans mantra var at «du må huske å pleie ditt image og myten om deg selv».

I «En god story» gjør biograf Frank Rossavik sitt beste for å komme under huden på mannen – og mytene. Til tross for bare et par møter mellom Valebrokk og Rossavik før førstnevnte gikk bort synes jeg biografien klarer å gi et usminket bilde av en av de mest myteomspunne menn i moderne norsk historie.

Tittelen på denne anmeldelsen burde kanskje ha vært «En god bok». For dette er virkelig en god bok – full av gode stories. Klassereisen fra et tradisjonelt sørlandshjem til topplederjobben i TV 2 er bare en av mange gode stories i Valebrokks liv. Men hva annet kan du forvente enn et vell av gode historier når mannen var litt for glad i alkohol, litt for redd for konflikter og samtidig toppleder?

Hovedmyten om Valebrokk, den han aktivt bygde selv, var at han var hard, sarkastisk og alltid hadde kontroll. Rossavik mener at han var langt mer usikker og snillere enn han ønsket å framstå. Men Valebrokk var prinsippfast. Prinsippet om at konsekvenser ikke må komme i veien for en god sak så lenge fakta er i orden etterlevde han også da han lot sin historie føres i pennen av Rossavik. Dette er et usminket og nyansert bilde av liberalisten, gravemaskinselgeren, presselederen og journalisten Kåre Valebrokk. Hovedpersonen ville neppe ha likt at mytene han selv har bygget opp blir knust for all evighet. Samtidig knuses mytene med respekt, og Valebrokks ettermæle tar på ingen måte skade av denne biografien. Det blir bare litt enklere å forstå ham.

Dessverre bærer boka litt preg av at det bare ble to møter mellom de to. Mange spørsmål som bare Kåre Valebrokk kunne ha svart på blir stående åpne. Samtidig kommer det fram at Valebrokk selv kunne ha problemer med å skille mellom hva som faktisk har skjedd og myter han selv ønsket å bygge. Da gjør det kanskje ikke all verden at boka i stor grad er basert på andre kilder. En god story er det uansett.

Terningkast: 5.

(Denne bokanmeldelsen sto på trykk i Trønder-Avisa fredag 8. november 2013.)