Etter såkalte «islamistiske terrorangrep» tar det som regel ikke lang tid før mediene tar kontakt med imamer og andre talspersoner i muslimske miljøer for å sjekke om de «tar avstand fra terror». I 2006 gjennomførte TV 2 en spørreundersøkelse for å finne ut om norske muslimer tok avstand fra terror (noe forøvrig 89 prosent av de spurte gjorde).

Faksimiler av VG 13. og 27. juli 2005 i kjølvannet av terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh.

Faksimiler av VG 13. og 27. juli 2005 i kjølvannet av terroraksjonene i London og Sharm el-Sheikh.

Men etter 22. juli kan jeg ikke huske å ha sett eller hørt en eneste journalist som har spurt Den norske kirken om det samme. Eller det norske folk som sådan. Pussig, sier du? Var ikke terroristen etnisk norsk? Ble han ikke beskrevet som kristen i dagene som fulgte? Skulle han ikke «beskytte» vesten mot islamiseringen av Europa, det som i antijihadistiske miljøer omtales som «Eurabia»?

Jeg skrev selv om det såkalte manifestet terroristen publiserte få timer før ugjerningene, og siterte blant annet fra det han skrev om hva som kunne skje om han overlevde en aksjon:

Jeg vil bli stemplet som det største (nazi-)monsteret siden andre verdenskrig. (…) Men jeg vil alltid vite at jeg er kanskje den største vinneren Europa har sett siden 1950. Jeg er en av mange ødeleggere av kulturmarxismen, og derfor en sann helt av Europa, en redder for vårt folk og for europeisk kristendom. Et perfekt eksempel som bør bli kopiert, applaudert og feiret. Den perfekte ridderen jeg alltid ville være.

BT.no, 23. juli, min utheving. (Det gir en rar smak i munnen å lese denne saken fem måneder senere…)

Riktignok ble høyreradikale partier og antijihadister spurt om de tok avstand fra terroren, men hadde det ikke også vært naturlig å spørre kirken om de tok avstand fra ugjerningene?

Jeg sendte en e-post til Trude Evenshaug, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke, hvor jeg spurte om ledende personer i kirken ble forberedt på at det kunne komme slike spørsmål fra pressen, og om spørsmålene faktisk kom.

Hva tror du hun svarte? Joda, medietreningen ble gitt, forberedelsene gjort, men spørsmålene kom aldri:

Så fort det ble klart at terroristen var en hvit nordmann, som knyttet handlingene sine til et mål om å beskytte kristen kultur, forberedte jeg kirkens ledere (særlig preses Helga Haugland Byfuglien) på et slikt spørsmål, men det kom ikke.

I dagene som fulgte, var det først og fremst utenlandsk presse som var opptatt av eventuell konflikt mellom trossamfunn i Norge, og som kontaktet kirken med slike spørsmål. Deres referanserammer var helt andre samfunnsforholdene enn det norske (særlig var det henvisninger til kristenfundamentalistiske bombene av abortklinikker) og vi brukte mye tid på å forklare at konservative kristne miljøer i Norge ikke er det samme som for eksempel i USA.

Det var tett kontakt mellom kirken og muslimske ledere i dagene etter terroren, og deres understreking av at dette selvsagt ikke hadde med kristendom å gjøre, var også viktig for hvordan dette ble håndtert i offentligheten.

Kirkens ledere har siden publisert kronikker som sier at det er blasfemi å knytte terrorhandlinger til forsvar for kristendom, og (sammen med Islamsk råd Norge) lansert verktøykasse mot religiøs ekstremisme.

Jeg er ikke den eneste som har stilt dette spørsmålet.

Medierna, Sveriges Radios medieprogram, intervjuet Eva Almqvist, pressesekretær i Svenska kyrkan, i sin sending 30. juli (32 minutter ut i denne MP3-filen). Reporteren startet med å spørre om Svenska kyrkan hadde fått spørsmål om de tok avstand fra terrorhandlingene i Norge.

– Det er kommet et par reaksjoner fra privatpersoner, men det er ingen journalister eller medier som har ringt angående akkurat det spørsmålet, svarer Almqvist.

– En bruker jo å gjøre det når muslimer utfører terroraksjoner i islams navn, så og si, da må representanter fra ulike muslimske organisasjoner liksom ta avstand fra det og si at vi er ikke sånn? spør journalisten.

– Ja, jeg er enig, og synes det hadde vært logisk om det spørsmålet hadde kommet til oss i denne sammenhengen, med det har det ikke gjort.

– Jeg tenker egentlig tvert om. Er det ikke egentlig bra at det ikke kommer til dere, men den burde kanskje heller ikke komme til muslimske organisasjoner den gang det er muslimske terrorister?

– Jo, absolutt, det er jeg helt enig med deg i, sier Almqvist.

Almqvist fortsetter med å si at hun håper dette kan få folk til å innse at muslimske terrorister er like lite representative for islam som kristne terrorister er for kristendom.

Medieforsker Elisabeth Eide, professor ved UiO og professor II ved UiB. Foto: Fredrik Mandal.

Medieforsker Elisabeth Eide, professor ved UiO og professor II ved UiB. Foto: Fredrik Mandal.

Jeg har også snakket med medieforsker og professor Elisabeth Eide (UiO/UiB) om dette da hun holdt et foredrag om mediadiskurser, migrasjon og debatt etter 22. juli ved UiB i november.

Da spurte jeg henne om hvorfor ingen har spurt kirken om de tar avstand fra handlingene, all den tid terroristen beskriver seg selv som kristen og en «redder for europeisk kristendom».

– Hvorfor har ingen spurt kirken om de tar avstand fra terroren?

– Si det, sa hun og tenkte seg litt om.

– Jeg tror svaret egentlig er veldig enkelt: majoriteten har ikke kollektiv skyldfølelse.

Så der har vi det. En majoritet føler ikke skyld for det en av deres «medlemmer» har gjort på samme måte som minoriteter gjør. Kan vi slå oss til ro med det?

Jeg er villig til å godta det som en forklaring på hvorfor spørsmålet aldri ble stilt av norsk presse, men jeg håper samtidig vi lærer noe av det hele.

La meg sitere Zenia Stampe, folketingsmedlem for Det radikale venstre, Venstres danske søsterparti. Hun skrev allerede 24. juli, to dager etter terrorangrepet, om kollektiv skyld etter Oslo:

Vi har i 10 år hørt moderate muslimer lavmælt bede os om at se den ekstremistiske terror som gale menneskers værk og ikke som en del af den muslimske tankeverden. Måske skulle vi have lyttet bedre efter.

Jeg håper vi har sett de siste muslimene måtte stå frem i media og ta avstand fra ekstreme handlinger utført av noen som tilfeldigvis har samme tro. For om noen hadde spurt meg om jeg tok avstand fra terroristens handlinger hadde jeg blitt beint fram forbanna.

Redigert 16. desember: Jeg blogger så sjelden at jeg glemte at lenker i bildetekst ikke fungerer. Sakene som er brukt som illustrasjon kan du lese på VG Nett:
– Steng alle moskeer
– Tar avstand fra terror
 I tillegg glemte jeg å legge til lenke til Medierna-sendingen, samt saken jeg skrev for På Høyden og Forskning.no om Elisabeth Eides foredrag.