Det er ikke alltid like lett å sette ørner i bur. Det kom jeg på da jeg i kveld gjorde et søk på mitt eget navn i arkivet til Trønder-Avisa. Der kom jeg over det dummeste avsnittet jeg tror jeg har hatt på trykk noen gang. (Ja, dummere enn Bjørneboe som «gjennomførte […] sitt første selvmord som 13-åring» – jeg synes fortsatt den står greit.)

Faksimile fra Trønder-Avisa, 29.07.06

Faksimile fra Trønder-Avisa, 29.07.06 (Juni Dahr er ikke satt i bur her, det bare ser sånn ut pga. en merkelig bug i PDF-en.)

Det var lørdag 29. juli 2006, helt i den spede start av min journalistiske karriere. Dagen før hadde jeg vært på en teatermonolog på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det var Olsokdager på Stiklestad, og alt var fint. Jeg var glad for å få jobbe i Trønder-Avisa, men kanskje ikke overentusiastisk da jeg skulle se Juni Dahrs teatermonolog «Ibsens kvinner». Den omhandlet, som du kanskje forstår, Ibsens kvinnelige figurer.

Slik startet brødteksten:

– SETT en ørn i bur, og den vil bite i stengene, enten de så er av jern eller gull, var replikken Juni Dahr åpnet forestillingen «Ibsens Kvinner – Sett en ørn i bur» med i Konferansesalen på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dermed var stemningen satt for en knapp time med Ibsens kvinner.

Første avsnitt setter også stemningen for resten av artikkelen, men det er i det siste avsnittet «gullkornene» kommer som perler på en snor:

EN JOURNALIST med begrensede kunnskaper om Ibsen kunne nok ha funnet på mer underholdende ting å gjøre en fredag ettermiddag, men de rundt 80 andre personene som overvar forestillingen var godt fornøyde da siste ord var sagt. Dahr fikk
en overveldende applaus, og sa at dersom det var noen som hadde spørsmål om Ibsen eller stykket, så kom hun til å oppholde seg i salen en stund etterpå slik at publikum skulle få mulighet til å spørre. Journalisten hadde så mange spørsmål at han ikke visste hvor han skulle begynne, og trakk seg like greit tilbake slik at de med fornuftige spørsmål fikk spørre i fred.

Tilbakemeldingen fra kulturansvarlig i avisa etter denne fadesen var enkel. Det siste avsnittet passet seg ikke, var budskapet.

Heldigvis er det så lenge siden at jeg kan le av det. Heldigvis lærte jeg mye av det. Heldigvis har jeg kommet en lang veg siden den gang.