PDF-paradokset?

I mitt innlegg «Les mer i papiravisa» skrev jeg at jeg ikke hadde troen på at det kostet like mye å distribuere aviser som PDF som det gjør med god, gammeldags papirdistribusjon:

[Det koster ikke] like mye å distribuere PDF som papir, likevel er utsalgsprisen akkurat den samme. Dette gjelder vel ikke bare Trønder-Avisa, men sikkert også andre aviser som selges gjennom buyandread.com. Koster det ikke mer å trykke og distribuere papir enn PDF? Koster det ikke mer å sende papirutgaven fra Steinkjer til Bergen hver dag, enn det gjør å sende meg en PDF? Likevel er både løssalgsprisene og abonnementsprisene akkurat de samme.

Jeg ble selvsagt hengt opp i dette, og ikke mindre av at Terje Pedersen (@senikk) kom med følgende kommentar:

NÃ¥r jeg blogget om priser pÃ¥ PDF vs papir pÃ¥ min gamle blogg i 2005 http://blog.senikk.com/2005/04/22/prising-av-avis… sÃ¥ var det aviser pÃ¥ det tidspunktet som til og med var dyrere pÃ¥ PDF enn papir!

Nå har han i mellomtiden dessverre lagt ut en ny blogg, men via Googles hurtigbuffer er innlegget fortsatt tilgjengelig. I hans tabell fra 2005 kom det frem at Haugesunds Avis og Dagens Næringsliv kostet kr. 15,- både på PDF og papir, mens VG og Dagbladet kostet kr. 10,- på papir – og kr. 12,- på PDF. Med litt av den samme tankegangen som meg mente han i 2005 at PDF-utgaven burde vært billigere enn papirutgaven.

Dagens situasjon er ikke så veldig annerledes.

* Løssalgsaviser.
** Men man kan kjøpe artikler på PDF.
*** DN har PDF-abonnement kun til personer som ikke bor i Norge.

Bergens Tidende og Dagsavisen er billigere på PDF enn papir, men bare i løssalg. BT har samme pris på PDF-abonnement og papirabonnement, mens Dagsavisen (så vidt jeg har funnet ut) ikke tilbyr PDF-abonnement. Adressa har samme pris i løssalg, men er billigere på PDF-abonnement enn vanlig abonnement. Dagens Næringsliv tilbyr gratis eAvis til sine abonnenter, men ikke til andre. De tilbyr et billigere PDF-abonnement, men kun til folk utenfor landets grenser. Namdalsavisa er marginalt billigere på PDF-abonnement enn papirabonnement, mens Trønder-Avisa har like priser på hele linja.

VG og Dagbladet er overraskende nok dyrere på PDF enn på papir.

For å finne ut litt mer om dette, sendte jeg en e-post til Bjørnar Tromsdal, utviklingsredaktør i Trønder-Avisa. Jeg argumenterte for at PDF-utgaven burde være billigere enn papirutgaven, da distribusjonskostnadene er relativt mye lavere. Hvorfor er ikke dette tatt hensyn til ovenfor kundene?

Tromsdal tror svaret er ganske enkelt, og kom med følgende:

Salg av digitalt abonnement er momsbelagt.
Salv av papirabonnement er det ikke.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser logikken bak dette.

– Nei, logikken er vanskelig å få øye på! Men noe av lovgivers tankegang er vel at digitale produkter som sendes over internett, er å anse som en tjeneste – ikke vare. Resultatet er uansett klart:  papirutgaven til aviser og tidsskrifter slipper moms, mens den elektroniske utgaven belegges med moms, skrev han i en e-post.

Altså, papir er fritatt for merverdiavgift, PDF er det ikke. Trønder-Avisa sier at for dem er merverdiavgiften ganske lik kostnadene med digital distribusjon, og at de derfor har samme priser på papir og PDF – slik at inntjeningen per avis er noenlunde den samme.  VG og Dagbladet har lagt på noen kroner på PDF-utgaven, og har dermed en større inntjening på PDF enn papir. Adressa har tatt hensyn til lavere distribusjonskostnader, og har billigere abonnement på PDF enn papir. Det samme har Namdalsavisa, men ikke i like stor grad. BT og Dagsavisen har billigere løssalg på PDF enn papir, men ikke abonnement.

I første omgang synes jeg denne differansen er rar. Hvorfor har ikke avishusene lagt seg på samme linje? Noen lar de lavere distribusjonskostnadene komme kundene til gode, andre gjør det ikke – og en tredje gruppe tar seg ekstra betalt. Men det er vel markedskreftene som bestemmer, i alle fall til en viss grad.

Tromsdal minnet meg på at EFTAs kontrollorgan ESA i 2007 kom fram til at momsfritaket norske aviser nyter godt av er ulovlig statsstøtte, da det ikke gis til ukeblader som f.eks. Se og Hør. Dette fritaket utgjør omlag 1,2 milliarder kroner per år. Finansdepartementet har tidligere avvist kravet om likebehandling overfor ESA, og viste den gang til at lignende ordninger er en del av mediepolitikken i mange EU-land.

– Jeg vet ikke helt hvor klagebehandling etc. står, og om det har skjedd noe mer i saken. Men jeg vet i alle fall at politikerne trolig vil gå stille i dørene om moms på aviser for øyeblikket, særlig fordi hele bransjen nå sliter i kjølvannet av finanskrisen og annonsesvikten.Det bli rett og slett være det som sender flere aviser rett i graven, skriver Tromsdal i en e-post.

Save